«Jeg har prøvd å ikke tenke på det som et mørke, men heller som et annet lys.» Det var Hilma Nikolaisens offensive innstilling til korona da Musikkmagasinet for nesten et år siden intervjuet henne ved slippet av soloalbum nummer tre, «Heritage». En plate som hun selv beskrev som et steg til siden – bort fra de vrengte lydbildene og gitarpåleggene, og over til nylonstrenger, harpeleik, klarinett, tverrfløyte og nær vokal. Og resultatet av denne utforskingen av «farens musikk»? Et harmonisk, organisk og et sårt tiltrengt positivt lydspor til alvoret rundt oss.
Olav Østrem