Det står en mann langs motorveien som går nordover ut av den libanesiske hovedstaden Beirut. Han har stanset bilen på veiskulderen og gått ut sammen med kona og barna. Foran seg, mellom veien og havet, kan de skue ut over et av verdens eldste havneområder, som etter eksplosjonen 4. august mest av alt ligner en helvetesvisjon av knuste drømmer og forvridd metall.
Libanon vakler på randen av avgrunnen: