Artikler
Latvia vil utvise den russiske eksiljournalisten Leonid Ragozin for angivelig å løpe Putins ærend. Saken illustrerer et stadig trangere ytringsrom rundt Ukraina-krigen, mener Russland-kjennere.
Lærdom fra slagmarka
Et helvete av vår støpning
En nødvendig helomvending
Donald Trump møter nå massiv kritikk etter at han onsdag signerte en avtale med Iran som skal få slutt på krigen i Midtøsten. At dokumentet vekker oppsikt, er ikke rart: De 14 punktene er ikke bare en utvetydig innrømmelse av hvor feilslått hele USA og Israels krigføring har vært, men også en banebrytende framvisning av begrensningene i de to landenes militærmakt. Dette synes tungt å svelge for mange amerikanere. Det er derfor verdt å minne om at det var beslutningen om å gå til krig som var feilgrepet her. At Trump nå tilsynelatende har akseptert realitetene, er utelukkende positivt, og det kan forhåpentligvis også tvinge fram et helt nødvendig oppgjør med Israels påvirkning på USAs utenrikspolitikk. Realiteten er at Trump sto uten gode alternativer. Han hadde forsøkt massiv bombing fra lufta og visste at en bakkeinvasjon ikke kunne lykkes.
Det er tvilsomt om det hjelper Ukrainas forsvarskamp at Europa stenger ute vanligere russere
De som gråter for krigen sin
Det finnes ingen plan
Forutsigbar katastrofe
Donald Trump har gitt myndighetene i Iran 48 timer til å gjenåpne Hormuzstredet. Hvis ikke truer han med å bombe alle landets kraftstasjoner. Foruten å utgjøre en åpenbar krigsforbrytelse – som burde tilintetgjøre enhver forestilling om at denne krigen er i det iranske folkets interesser – vil en slik manøver sannsynligvis også føre til en dramatisk eskalering av konflikten, med ringvirkninger langt utover Midtøsten. De færreste analytikere ser det nemlig som sannsynlig at Iran vil oppgi det som har vist seg å være et svært effektivt pressmiddel, og som ser ut til å ha skaffet dem overtaket i konflikten. Irans blokadeav Hormuzstredet var en helt forutsigbar respons på USA og Israels angrep. Nicolas Mulder, assisterende professor i historie ved Cornell-universitetet, skriver i Financial Times at Iran egentlig bare kopierer den taktikken de selv har blitt utsatt for gjennom USAs sanksjoner, ved å «forvandle en viktig flaskehals i verdensøkonomien til et våpen for å presse fienden til å deeskalere». Som Cecilie Hellestveit uttaler i dagens avis, vil konsekvensene av dette bli enorme, og millioner av mennesker kan i verste fall dø som følge av matmangel.
Forbrytelse og straff
Israel trapper opp angrepene mot Libanon. Nå frykter flere at landet blir en ny front i den israelske krigen mot Iran.
IPI-kartlegger: Rød-Larsens fredsinstitutt fungerte som eventbyrå for FN-delegasjonen
Vår kvinne i Kairo
Amal Wahab fyller 60 år tirsdag
Det lå alltid i kortene at kurderne i Syria ville bli sveket av USA.
Pankaj Mishra og seks andre venstresideprofiler deler sine tanker om skilsmisseoppgjøret i Davos.
En forsinket erkjennelse
Året da alle kom til kort
I 2025 framsto storpolitikken som scener fra en spillebule i helvete.
Krig er ikke uungåelig
Analytiker blir straffet av EU for «feil» analyse av krigen
På en reise til László Krasznahorkais fødeby Gyula ble magien brutt. Først nå forstår jeg hvorfor.
Er krigen blitt europeiske statslederes komfortsone?
Europa har fått gjennom store endringer i USAs forslag til fredsavtale i Ukraina. Men eksperter advarer om at Russland kan avvise den nye planen.
Sannhetens øyeblikk
Ny «fredsplan» øker presset på Zeleskyj
Avslørt: Epstein jobbet for Israel
En stor gjennomgang av lekkede dokumenter viser at båndene mellom Jeffrey Epstein og Israel var tettere enn tidligere kjent.
Ukrainske korrupsjonsjegere har avdekket underslag av milliarder som skulle beskytte energisektoren mot russiske angrep. I sentrum står en nær venn av president Volodymyr Zelenskyj.
FN-eksperter med nådeløs dom over USAs båtangrep utenfor Venezuela, som skjer med støtte fra årets fredsprisvinner.