Artikler
FN-eksperter med nådeløs dom over USAs båtangrep utenfor Venezuela, som skjer med støtte fra årets fredsprisvinner.
Skjebnemøte i Budapest
Columbia-professor Jeffrey Sachs tror årets fredspris kan brukes til å legitimere militær opptrapping mot Venezuela
Salmer fra krigskjøkkenet
Åsne Seierstads reportasjebok fra Russland er et journalistisk mesterstykke.
Selv om Hamas skulle godta avtalen, gjenstår det også å se om Israel mener alvor
Donald Trump kan være i ferd med å gi opp meklingen mellom Ukraina og Russland. Det tar Kreml med ro, tror Leonid Ragozin.
Elias Rodriguez (30) drepte to israelske ambassadeansatte i Washington D.C. I et lekket manifest skylder han handlingen på krigen i Gaza.
Det er viljen det står på
Under sitt besøk i Saudi-Arabia i forrige uke kom USAs president Donald Trump med en oppsiktsvekkende kritikk av sine forgjengeres utenrikspolitikk i Midtøsten. I en tale som først og fremst framsto som en eneste lang kjærlighetserklæring til verten, kronprins Mohmad bin Salman, kontrasterte Trump de glitrende skyskraperne i Riyadh med den miseren USA hadde etterlatt seg i blant annet Kabul og Bagdad, og som han mente skyldtes nykonservative «nasjonsbyggere» som «ødela langt flere nasjoner enn de bygget» og «intervenerte i komplekse samfunn som de ikke engang forsto selv». Denne kritikken er berettiget. Det har også fått myeoppmerksomhet at Trump ikke la turen om Israel på sitt Midtøsten-besøk, og at han den siste tida har gjort en rekke framstøt som bryter med Israels uttalte interesser i regionen. Det gjelder både de pågående forhandlingene med Iran om en ny atomavtale, og ikke minst beslutningen om å oppheve sanksjonene mot Syria, som Trump i sin tale i Riyadh innrømmet at hadde vært «brutale» og «kvestende» for sivilbefolkningen. Philip Gordon, utenrikspolitisk rådgiver for Kamala Harris, skriver i Financial Times at hans parti Demokratene har mye å lære av Trumps vilje til å «utfordre etablerte sannheter og overstige politiske barrierer i sin streben etter utenrikspolitiske mål» i Midtøsten. Gordon har rett i at Trump med sin vilje til å bryte med konvensjonene åpenbarer et handlingsrom også andre politikere med fordel kunne benyttet seg mer av. Desto mer rammende er det at Trump fortsetter å levere våpnene og den diplomatiske oppbakkingen som muliggjør Israels etniske rensing av Gaza.
USA fjerner de knusende sanksjonene mot Syria – uten krav om demokrati.
Kommer Putin og Zelenskyj til å møtes i Istanbul i morgen?
Krigen i Ukraina kan fort bli et enda større problem for Europa
En krig Trump ikke kan vinne
Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA. Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene.
Inkluderende regjering?
Europa må enes om hvor stor trusselen fra øst egentlig er.
Donald Trump har endret samtalen om Ukraina-krigen.
Hvorfor er det så stille om massakrene i Lattakia?
Volodymyr Zelenskyj kan bli forrådt av USA. Og muligheten hans til å hindre det, er veldig begrenset, sier professor Sergej Radtsjenko.
En tidligere stjernedemokrat får ansvaret for presidentens etterretningsoppdatering.
Rwanda anklages for å bruke opprørsgruppa M23 til å okkupere land og plyndre Kongos mineraler. Kongolesere etterlyser kraftigere reaksjoner fra Vesten.
En kald vind fra vest
Lørdag gjentok Donald Trump sine trusler om at USA må sikre seg kontroll over Grønland. «Jeg tror vi kommer til å få det», sa Trump til journalister om bord på presidentflyet Air Force One. Han sådde deretter tvil om Danmarks rett til øya og slo fast at det både var i grønlendernes egen og hele «den frie verdens» interesse at den ble overført til USA. «Jeg vet ikke helt hvilket krav Danmark har på den, men det vil være en meget uvennlig handling hvis de ikke tillater det, fordi det handler om å beskytte den frie verden», sa Trump. Da Trump først fremmet interessen for å ta over Grønland i 2019, ble det av de fleste sett på som en bisarr spøk. Latteren var hakket mer nervøs da han gjentok ønsket i januar, og i en pressekonferanse la til at han ikke kunne utelukke bruk av militærmakt for å oppnå målet. Smilene har nå for alvor stivnet i Europas hovedsteder.
Det russiske gasseventyret i Europa nærmer seg slutten
Krigsåret 2024 handler ikke først og fremst om hva som har skjedd, men om hva som har blitt normalisert.
I løpet av julehøytida har minst tre palestinske barn fryst i hjel på Gazastripa
Hvorfor ofret Putin Syria?
Få ledende Syria-kjennere trodde Assad-regimet skulle falle. – Det skyldes en feilvurdering av rolla til Russland, mener professor Hilde Henriksen Waage.
Ukraina-støtta må vurderes ut fra resultatene, ikke intensjonene.
Straff fra velgerne
