Etter de obligatoriske fem sekundene med stillhet skyller klingende cymbaler inn, så et svalt orgel omtrent samtidig som lett gjenkjennelige gitartoner strømmer på, glidende, en anelse kjølige og delvis fadet inn slik at plekterets anslag, som først fikk strengene til å vibrere, er borte, selv om vi vet det må ha vært der. Temperaturen øker gradvis, cymbalene aksentueres snart med slag og stortrommespark i ulike intervaller, bølgende heller enn at de danner en distinkt beat sammen med Terje Rypdals lett rumlende gitar, mens den mykt framskridende fretlessbassen trer fram. Effekten er nesten som en slags oppvåkning, som morgensola som tiner gresset etter den første frostnatten.
Tidløs brobygger
