Jeg begynner å bli mektig lei avmeg selv nå. Min hissige, ropende skrivestemme har vært overalt de siste ukene. I lokalavisa, på Facebook og i mailer til kreti og pleti med makt til å hjelpe et skadeskutt kulturliv. Jeg har rett og slett skrevet meg hes. Det kjennes ut som jeg har vært i en ti runders boksekamp der rundene varer hele dager i stedet for noen minutter. Slåsskampen handler så klart om den situasjonen kulturlivet er i og det kjennes ut som om det gjelder liv og død. Og på et vis gjør det jo det, for kulturlivet. For Folken. For norsk musikkbransje.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
