Uka før det omstridte gjenvalget av Aleksandr Lukasjenko, president gjennom 26 år, var jeg en tur i hjemlandet mitt, Hviterussland. Det var ikke da noe som tydet på det helvetet av politivold som skulle bli sluppet løs rundt valgdagen 9. august: Det var enda fulle kafeer, latter i gatene, lykkelige og avslappede mennesker. Det fikk meg til å tenke på den amerikanske historikeren Barbara Tuchman. I boken «The guns of August» (1962) beskrev hun de siste dagene i det keiserlige Europa, sommeren 1914. På overflaten gikk ting sin fredelige gang, og relasjoner mellom keisere og fyrster på kontinentet var preget av harmoni og samarbeid. Alt ble snudd på hodet i løpet av svært kort tid.
Plutselig kjente jeg ikke igjen hjemlandet mitt, og ble full av håp.
Oppvåkningen
