Den 6. juni 1982 rullet israelske tanks over landets nordlige grense og inn i Libanon. Målet var å utradere PLO, Palestinas frigjøringsorganisasjon og anerkjente internasjonale representant i eksil. Her herjet borgerkrigen på sjuende året, og Israel rullet raskt inn til Beirut. Da syriske tropper evakuerte fra hovedstaden, sto PLO plutselig alene igjen mot overmakta. De led et knusende nederlag. Splittelser fulgte, mens den regionale interessen for Palestina druknet som følge av Midtøstens mange kriger. For den palestinske venstresidas spydspiss, marxist-leninistene i Folkefronten for Palestinas frigjøring (PFLP), markerte omveltningene starten på slutten for den populære bevegelsen.
En ny bok stiller spørsmålet: Hvorfor strandet Folkefronten for Palestinas frigjøring?
Alternativet som forsvant
