Far min sit i gravemaskin og grev i jorda. Det er ein fuktig og bratt liten jordflekk som folk i flatare land knapt ville ha kalla ein hageflekk. Her putlar far i molda som ein Garborgsk bonde: på dette bratte jordstykket har far min (og farfar) brukt mange hundretals timar morgon og kveld gjennom heile sommaren, slik at det skal kunna haustast som vinterfôr til kyrne. Stykket er blitt litt mindre bratt no, og væta er grøfta bort – det siste var også eg med på.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
