En liten sommerdebatt i Klassekampens spalter i anledning 250-årsjubileet for den tyske filosofen Georg Wilhelm Hegel fikk meg til å tenke mer generelt på hvordan vi forholder oss til fortida i dagens politiske strider. I et av innleggene i debatten skrev Gisle Selnes at det selvfølgelig er all grunn til å kritisere Hegel for utdaterte sider ved hans tenkning, men at det var like nyttig å minne om de revolusjonære forutsetningene for Hegels dialektikk og vise hvordan den kan brukes og er blitt brukt frigjørende blant annet i den antirasistiske kampen.
Hvem er dagens beste historiefortellere?
Fortellinger om fortida
