I storbyene i og utenfor Norge har mediene, spaltister, politikere og kommunikasjonsindustrien fått det privilegium å definere hva som er selvfølgelig, rettferdig, liberalt og klimavennlig. Alle oppegående må sørge for å henge med i den rådende identitetsdiskursen, knyttet til seksuell legning, kjønn eller etnisitet. I diskursen om bygda og «bygdefolket» har de samme miljøene langt færre begrensninger: Om bygda kan de servere hva som helst, inkludert mobbing og uvitenhet.
Nå er det nok identitetssnakk. Det er på tide å snakke klasse. Og geografi.
Byens blindsoner
