To bestillingsverk: Arild Andersens «Sagn» (1990) og Erlend Apneseths «Fragmentarium» (2019) mikser jazz og folkemusikk.

Fritt etter folkemusikk

NYE FOLKETONER: Arild Andersen med ståbassen og Erlend Apneseth med den veldig fine fela. FOTO: PRESSE/THOMAS HEGNA (KONGSBERG JAZZFESTIVAL) Thomas Hegna

«All musikk er folkemusikk. Jeg har aldri hørt noen hest synge noen sang», skal Louis Armstrong en gang ha sagt. Nå kan man selvfølgelig pirke i dette argumentet og påpeke at det så visst finnes sang i dyreriket, selv om hesten nok ikke er blant dens fremste utøvere. La oss i stedet konsentrere oss om det som nok var Armstrongs hovedpoeng her, at all musikk har utspring i folket, og se litt på koblingene mellom folkemusikk, her norsk folkemusikk, og jazz. Dette er en musikalsk kombinasjon som mange prominente norske jazzmusikere har sett potensialet i og arbeidet med, blant annet fordi den nok er mer naturlig enn mange kanskje skulle tro. I dette landskapet ligger også to prosjekter som skal fremføres denne avkortede festivalsommeren. Jeg tenker da på jubileumskonserten med Arild Andersens «Sagn», og Erlend Apneseths langt ferskere «Fragmentarium».

Musikkmagasinet