Jødisk historie: En usedvanlig veldokumentert bok.

Forbilledlig

ROSH HA-SHANA: Feiring av jødisk nyttår, malt av Arthur Szyk i 1948. ILLUSTRASJON: THE ARTHUR SZYK SOCIETY/WIKIMEDIA

For den som går rundt og tror at nazistenes forfølgelse av jødene var en enestående hendelse i europeisk historie, tilbyr professor emeritus Einhart Lorenz’ framstilling av jødenes historie i Europa en usedvanlig veldokumentert realitetsorientering. Nazistenes monstrøse ambisjon – den endelige utryddelsen av et helt folk – var ny, muliggjort av moderne teknologi, men tankegodset som lå i bunnen av den, trengte Hitler og hans håndlangere ikke å finne opp selv. Det lå ferdig til bruk, finslipt og spisset gjennom århundrene. Lorenz går inn i historien på slutten av 1400-tallet, da pavekirken med spanskekongens velsignelse opprettet en egen inkvisisjon for å avsløre såkalte «kryptojøder», det vil si jøder som angivelig ga seg ut for å være kristne, men under skalkeskjulet fortsatte å bekjenne seg til jødedommen. Mer enn 200.000 mennesker ble fordrevet fra Den iberiske halvøy og måtte søke nytt livsgrunnlag andre steder, i første omgang rundt Middelhavet. Senere blir mistenkeliggjøring – «vi kristne kan ikke stole på jødene» – et fast innslag i antisemittismen, og gjør at jøder ikke blir anerkjent som lojale borgere av det landet de har havnet i, om det er Spania, Portugal, Italia, Hellas, Frankrike, Nederland, England, Tyskland, Østerrike, Ungarn, Polen, Romania, Ukraina eller Russland.

Bokmagasinet