Velferdsstaten er blitt et nasjonalt symbol, omfavnet av alle politiske partier. Men det er vanskelig å forstå dagens velferdsstat, og hvorfor den oppfattes som en vellykket samfunnsmodell, uten kunnskap om hvordan den ble til. Her løfter vi fram to trekk ved utviklingen – vekst og kompromiss – etter folketrygdreformen i 1966, reformen som la grunnlaget for den nye velferdsstaten.
Der velferdsstaten fram til 1960-åra var politisk felleseie, bar den seinere preg av kompromisser mellom motstridende ideer.
Motsetningenes forening
