Den første turen jeg la ut på etter koronautbruddet som ikke foregikk til fots, hadde Ingierstrand som mål. Sent i april satte jeg og en venn oss i en bil, den ene i fører- og den andre i baksetet, og kjørte den korte distansen til det gamle badeanlegget ved Bunnefjorden, som ble fredet av Riksantikvaren i 2012 – åtte tiår etter at dets første del åpnet. Jeg hadde aldri forestilt meg at en biltur til Oppegård en dag skulle komme til å føles omtrent som en reise til København.
Da norske funksjonalister fikk boltre seg i vannkanten, skapte de badeanlegg preget av ønsket om lys og luft. Nå bør vi oppsøke dem på ny.