Da norske funksjonalister fikk boltre seg i vannkanten, skapte de badeanlegg preget av ønsket om lys og luft. Nå bør vi oppsøke dem på ny.
Den første turen jeg la ut på etter koronautbruddet som ikke foregikk til fots, hadde Ingierstrand som mål. Sent i april satte jeg og en venn oss i en bil, den ene i fører- og den andre i baksetet, og kjørte den korte distansen til det gamle badeanlegget ved Bunnefjorden, som ble fredet av Riksantikvaren i 2012 – åtte tiår etter at dets første del åpnet. Jeg hadde aldri forestilt meg at en biltur til Oppegård en dag skulle komme til å føles omtrent som en reise til København.
Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen. «Ingierstrand vitnet om et nytt forhold til fritid og selskapsliv og en ubekymret, utpreget moderne livsstil»
