Symbolsk smitte er en vanlig ingrediens i religiøse systemer.

Urenhet

URENT: Dalit-kasten i India, de «uberørbare», anses som urene. Her en dalit-kvinne som rengjør toaletter i landsbyen Nekpur i Uttar Pradesh. FOTO: PRAKASH SINGH, AFP/NTB SCANPIX PRAKASH SINGH

Det å være redd for smitte er litt som å være mørkeredd, forklarer jeg til min sønn. Begge deler er en type instinkter som litt løselig verner oss overfor farer. Men som alle instinkter kan det også ta overhånd. Mørkeredsel, selv i hjemlige og helt sikre omgivelser, plager mange. Det å vaske hendene litt for ofte på grunn av en nevrotisk angst for smitte er faktisk en av de aller vanligste tvangslidelsene vi har. At redselen for smitte ligger så dypt i oss, gir seg utslag også i kulturen. De aller fleste religiøse systemer har klare forskrifter om renhet, renselse, smittefare og urenhet, men da som metafor. I disse tider kan det være interessant å legge merke til hvordan forestillinger om forholdet mellom rent og urent tilsynelatende alltid har eksistert også som symbolske størrelser. Men hva slags renhet og hva slags smittefare er det snakk om da?

I god tro