De fleste fra generasjonen som vokste opp i brytningen mellom 1990- og 2000-tallet husker furbyen. Denne var en pelskledd, ugleaktig robot, som tilsynelatende levde sitt eget liv, prata, sang og var dypt ubehagelig – jeg minnes den med gru. For hva om den virkelig var levende, ikke kun et leketøy, men en skapning midt mellom kjøtt og maskin?
Uhygge: Teknologien speiler menneskets begjær i Schweblins fascinerende, spekulative univers.