Når arbeiderbevegelsens historie blir en historie om de tillitsvalgte, lederne og etter hvert de ansatte, risikerer bevegelsens mangfold å gå tapt. «Arbeiderbevegelsene har aldri vært de fattiges bevegelser,» skrev historikeren Edvard Bull i sitt bind av «Arbeiderbevegelsens historie i Norge». At de mest utslåtte og sårbare ikke utgjorde kjernetroppene i bevegelsen var nok riktig, både i Norge og i andre land. Men, som historikerne Johanne Bergkvist og Unn Hovdhaugen viser i «En stjerne i margen», gir påstanden heller ikke «et fullstendig bilde av arbeiderbevegelsens grunnplan i Kristiania på begynnelsen av 1900-tallet.» Den staute mannen med slegga på Youngstorget representerer bare én del av denne bevegelsens historie; bak ham sto det mange, også kvinner, også fattige. De spilte også en viktig rolle – selv når de sto på avgrunnens rand.
Mangfold: «En stjerne i margen» gir et større bilde av arbeiderbevegelsens kamp for fattige kvinners stemmerett.
Utenfor
