Advarsel: Det følgende kunne vært henta fra en sosialpornografisk «Fra virkeligheten»-spalte i et ukeblad. Dere får vite mer om meg enn dere kanskje ønsker. Men formålet er redelig nok: Jeg håper noen ansvarlige kan rokke litt ved systemet slik at andre kan føle seg mer som personer og pasienter, og mindre som byråkratiske caser og kasteballer. I det minste kan det kanskje bidra til å lette litt på det store tabuet og fordommene som omgir alt som dreier seg om rus og misbrukere.
Hvordan få hjelp i et helse- og omsorgssystem der kontroll er viktigere enn støtte, og ingen tør å ta egne vurderinger?
Jeg er bare en alkis
