Ser vi bort fra operaen «La serva padrona», blir Giovanni Battista Pergolesis navn forbundet med «Stabat Mater». Det er et intimt verk, ikke bare fordi det er skrevet for få musikere, for to solister og lite ensemble, men også fordi det går tett inn i følelseslivet til en mor som ser sønnen sin dø. Det skal sies at mannen i fokus er Jesus, «Menneskesønnen». Han hadde som kjent guddommelige ferdigheter, som å gå på vann og å vekke døde til liv, men han var også et helt vanlig menneske. Temperamentet hans fikk man merke da rettighetene til de fattige og utstøtte kom på tale, og han hadde nerveceller som ble plaget like mye som hos ethvert annet menneske.
Ultimat påskeplate
