Signert

«Alt er bare mørkt», sier mannen min. Han sikter til puslespillet

Tiden kommer tilbake, den også.

© ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM © ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Jeg vet ikke hvor januar ble av, jeg vet ikke hva som skjedde med februar. Jeg hadde mye å gjøre. Det hendte flere ganger at jeg sto ved kjøkkenbenken og laget middag eller satt ved skrivebordet og arbeidet, og at det med ett slo meg at jeg ikke ante verken hvilken ukedag eller måned vi var i. Jeg kunne til og med tvile på årstiden. Jeg husker at jeg arbeidet mye med litteraturfestivalen i Bergen, og at jeg en dag etter det spiste lunsj med en venninne. På veg hjem etterpå hadde jeg tenkt på våren som snart ville komme, og på at lyset som nettopp var begynt å sildre nedover fjellsidene rundt byen, snart ville være på sitt mest intense. Jeg tenkte på at det snart ville gå langsomt mot høst igjen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Signert

Å være antika­pi­talist anses som så sykt og farlig at det eneste partiet som fremdeles er det, ikke tør å tenke på hva det innebærer.

Kong Harald har gått bort. Då eg søkte trøyst, var det hans eiga røyst som dukka opp i meg.

Trump går til krig mot «ytre venstre-­ter­ro­risme». Det er folk som Daniel Sanchez Estrada han mener.