Referansen er med vitende vilje «I Am Shelby Lynne», glemt Grammy-vinnende countryperle fra 1999 som i god Grammy-ånd gjorde Shelby Lynne til en Best New Artist tolv år etter at hun debuterte. Bindeleddet er Brandy Clarks etter hvert faste produsent Jay Joyce, en viktig spiller da «I Am Shelby Lynne» fant den lekre soul-, blues- og jazz-lyden i hjertet av det hyperkommersielle Nashville – for øvrig det samme Nashville som Clark ville tilfredsstille med sin polerte og radio-klare forgjenger «Big Day in a Small Town» (2016). Uten særlig kommersielt hell, skal sies, fine nominasjoner til tross.
Bra Brandy: Der låtskriveren Clark lar godlyden leve mens kjærligheten dør.
Hammer i brystet
