Lokalet til Grafill i Oslo sentrum virker tomt, veggene er dekket av bilder og illustrasjoner i alle former og farger og vitner om at det er organisasjonen for visuell kommunikasjon vi har trådt inn i. Men når blikket rettes mot gulvhøyde, kommer en gjeng barnehagebarn til syne, tilbakelent på gulvet i store sakkosekker. De små menneskene sier ikke et knyst. En myk stemme som leser opp fra en bok, er det eneste som høres i lokalet. Stemmen som får barna til å lukke munnen og gjøre øynene store, tilhører Kari Grossmann.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
