Det finnes ingen film som kan unnslippe det gåtefulle, moralske spørsmålet om hva det vil si å rane til seg og herske over menneskene den avbilder. Det finnes imidlertid få filmskapere som tar inn over seg hvilket ansvar som ligger i kunstartens form, utover en og annen plump bemerkning om fiksjon, sannhet eller virkelighetslitteratur. Britiske Joanna Hogg er et unntak. I sin siste spillefilm, den eksplisitt selvbiografiske, mangetydige og idérike «The Souvenir», folder hun ut et slikt spørsmål gjennom sitt alter ego, den vordende filmskaperen Julie (Honor Swinton Byrne): Kan man begå innlevelse i andre livsskjebner uten å yte en form for vold mot skjebnene man prøver å ha omsorg for?
Kan man skildre mindre privilegerte liv uten også å øve vold mot dem?