Arild Vanges nye bok har sjangerbetegnelsen «dikt fortelling». Men det var så vidt jeg ikke overså hele fortellingen, blendet som jeg ble av diktenes mosaikk med blinkende linjer og tripletter klippet fra ulike kilder. «høylyse dager» er tredje del i den såkalte «respons-trilogien», hvor Vange tidligere har respondert på tekster signert Rainer Maria Rilke og Fernando Pessoa. I årets bok er diktene i første halvdel satt sammen av utdrag fra Inger Christensens diktsamlinger «Lys», «Græs» og «Brev i april» (inkludert de tyske oversettelsene – innslag av tysk er blitt et bumerke for Vange, som selv er en prominent germanist og gjendikter), mens andre del utvider med egne linjer samt utklipp fra tekster av artisten og låtskriveren Lasse Myhrvold (The Aller Værste!). Denne u-inderlige poetikken, i seg inspirert av Christensen, kommenteres noe overforklarende i et dikt: «kanskje det ikke / er jeg som skriver men ord / som legges til rette med hvert sitt hjerte».
U-inderlig: Diktene i «Høylyse dager» er vitalistisk materielle på karakteristisk Vange-vis.