I Norge har arbeiderlitteratur og heimstaddiktning tradisjonelt vært to sider av samme sak. Beskrivelser av arbeidet på fabrikken eller i gruva, av stadig nye generasjoners tilhørighet til arbeidsplassen og lovprising av stedet, har dannet en sammenhengende helhet.
Stål og ild: Seljestads dikt minner om at velferd har personlige omkostninger.