Anmeldelse

Den fortapte sønn

Kammerspill: Jan Chr. Næss utforsker en særegent maskulin erfaring

Jan Chr. Næss

Han ville ikke bare forsvinne

Litteratur

Gyldendal 2019, 156 sider

Jan Chr. Næss’ roman «Han ville ikke bare forsvinne» bygges på et svært interessant premiss: Den barnløse kunstneren Magnus, på vei til å bli gammel, får en dag en melding fra en mann som mener å være hans sønn. Erfaringen er eksplisitt maskulin, i teorien kan alle menn produsere barn uten å vite det. Men for Magnus er det annerledes: Han er steril, etter et tilfeldig ligg som endte i gonore. At de to hendelsene henger sammen, blir åpenbart: Max, som den unge mannen heter, er frukten av utsvevelsen, noe som kommer til å hjemsøke Magnus og kunstnerkjæresten Eva. Eiendomsmegler er han også.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.