Jan Chr. Næss’ roman «Han ville ikke bare forsvinne» bygges på et svært interessant premiss: Den barnløse kunstneren Magnus, på vei til å bli gammel, får en dag en melding fra en mann som mener å være hans sønn. Erfaringen er eksplisitt maskulin, i teorien kan alle menn produsere barn uten å vite det. Men for Magnus er det annerledes: Han er steril, etter et tilfeldig ligg som endte i gonore. At de to hendelsene henger sammen, blir åpenbart: Max, som den unge mannen heter, er frukten av utsvevelsen, noe som kommer til å hjemsøke Magnus og kunstnerkjæresten Eva. Eiendomsmegler er han også.
Kammerspill: Jan Chr. Næss utforsker en særegent maskulin erfaring