Pedagogen John Holts kritikk av skolesystemet på 60-tallet er fortsatt overraskende aktuell, skriver Espen Schaanning.

Velkommen til dagfengselet

TIDLIG INNSATS: Skolen framstilles som en arena for utjevning av sosiale forskjeller, men ifølge pedagogen John Holt er det motsatte tilfelle. Her sjuåringer på Tonsenhagen skole i 1966. FOTO: IVAR AASERUD, NTB SCANPIX Ivar Aaserud

I den nye overordnede delen av læreplanverket for skolen, som ble lansert av kunnskapsminister Jan Tore Sanner 18. november, har man store ambisjoner vedrørende barn og unges ve og vel. Det overordnede mål er «elevens beste», og skolen skal verdsette «mangfold» og «ulikheter». Skolen skal dessuten bidra til at elevene opplever «tilhørighet», «samhold», «nysgjerrighet», «trygghet», «skaperglede», «engasjement», «utforskertrang», «naturglede», «lærelyst», «læringsglede», «mestring», «trivsel», «respekt» og «anerkjennelse». Alle elever skal behandles «likeverdig» og gis «tilpasset opplæring», og gjennom «elevmedvirkning» og «medansvar», skal de oppleve «demokrati i praksis» og at de «blir hørt».

Med andre ord