Den 16. mars 1992 ble kontorene til Internationale Socialister i Søllerødgade på Nørrebro i København sprengt, og den unge familiefaren Henrik Christensen mistet livet. Det var det første av en lang rekke drap og terroraksjoner som kom til å prege både Danmark, Norge og særlig Sverige i årene som fulgte. Kort tid etter sprengingen ble organisasjonen Antifascistisk Aktion (AFA) etablert i København, delvis inspirert av engelske Anti Fascist Action og delvis av mellomkrigstidens Antifaschistische Aktion i Tyskland. I september året etter ble AFA etablert i Sverige, og i 1994 i Norge. Det oppsto AFA-grupper i små og store byer over hele Skandinavia, som sammen med fagforeninger, ungdomspartier og andre antirasistiske organisasjoner møtte nynazistene med motdemonstrasjoner, blokader og ikke minst en kulturell motoffensiv, der særlig idretten og musikken ble et viktig frontavsnitt.
Nynazisten som kastet en bombe mot 1. mai-toget i 1979 dukket opp igjen noen få år etter – som politiets medhjelper.
Nazistene, politiet og motfronten
