Anmeldelse

Samtalande skrift

Sterkt: I «Notater» utvidar Tua Forsström si langsame undersøking av verda og meininga.

Hadle Oftedal Andersen
VINTER: Snøen har en betydelig plass i Tua Forsströms fantastiske dikt. FOTO: NIKLAS SANDSTRÖM VINTER: Snøen har en betydelig plass i Tua Forsströms fantastiske dikt. FOTO: NIKLAS SANDSTRÖM

Tua Forsström

Notater

Litteratur

Omsett av Gunnar Wærness

Cappelen Damm 2019, 52 sider

Tua Forsström skriv lyrikk som kjem snikande innpå deg. Det er noko pussig med dikta hennar, ein måte å halda seg til verda på som det er vanskeleg å setta fingeren på. Til dømes opnar eit av hennar mest kjende dikt slik som dette: «Etter å ha tilbragt en natt/ blant hester husker jeg hvor friskt// det luktet av amoniakk og/ smeltet snø.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Essay

Hvem bør eie ressursene våre? Det er umulig å lese Johan Falkberget i dag uten å kjenne politisk vrede.

Kommentar

Få sjonglerer oldtida og samtida slik årets nobel­pris­vinnar Anne Carson gjer.

Nordisk råd

Noen ganger trenger vi en utenlandsk gjest til å minne oss om våre største verdier.