Intervju

Jennys valg

Opp og ut: I takt med at Jenny Hval opplever et stadig større gjennomslag, vil hun omdefinere hvordan vi snakker sammen.

Aslaug Olette Klausen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)
MAKTBALANSE: For Jenny Hval er platene hennes en annen type kommunikasjon enn interaksjonene ellers i samfunnet. En anledning til å søke fellesskap og finne nye ekspansive rom for empati. Tom Henning BratlieMAKTBALANSE: For Jenny Hval er platene hennes en annen type kommunikasjon enn interaksjonene ellers i samfunnet. En anledning til å søke fellesskap og finne nye ekspansive rom for empati. Tom Henning Bratlie

«Hvem av disse damene er egentlig Jenny?» Spørsmålet hviskes fram av én av de relativt uniformerte skikkelsene som beveger seg mellom instrumenter og installasjoner. På den ene siden er det bord, pads og synther. På den andre siden av synthene er et telt. Foran på scenekanten er det sand. Det hersker tilsynelatende forvirring, inntil det blir lyd. Etter hvert også bilder på storskjermen bak. Noen ganger stillbilder. For det meste liveopptak. Av munner i bevegelse. Det leses. Det synges. Det spilles. Det holdes hender. Bygges og rives i sand. Det skal også danses, i et høydepunkt skyggedanses det i motlyset for et håndholdt kamera. Ordene faller i takt og utakt med sangen over skjermen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.