Mylena Kifle

Tom Henning Bratlie

#fff

Magne Tørring oversetter skjønnlitteratur fra japansk, engelsk og svensk. Innimellom oversetter han også tegneserier og filmer. Alt dette gjør han hovedsakelig som frilanser – altså at han får lønn fra oppdragsgiver.

Noen ganger, i omtrent ti prosent av oppdragene, fakturerer han for arbeidet gjennom sitt enkeltpersonforetak og jobber dermed som selvstendig næringsdrivende.

I dag har Tørring forsikring for sykepenger som selvstendig næringsdrivende. Han har prøvd å bytte til forsikring for frilansere, men har fått nei fra Nav.

– Svaret jeg har fått, gir ingen mening. Det virker veldig ulogisk og urimelig, sier Tørring.

I dag betaler han omtrent 20.000 kroner i året for sykeforsikring. Hadde Tørring hatt forsikringen som tilbys til frilansere, ville han betalt under 10.000 kroner i året.

– Det er så mye bry å ha blandet inntekt. Jeg prøver å fase ut enkeltpersonforetaket, for det er ikke verdt det, sier han.

Han har hatt sykeforsikring i omtrent ti år.

Det er tydelig at det mangler kompetanse på kombinerte inntekter i Nav.

Betaler 20.000 for sykeforsikring

Pernille Ekornrud Grøndal

#000

«Jeg er redd, sulten og må tisse»

Jeg møter opp for å skifte og gjøre meg klar til vakta.

 Jeg går på vakt, som skal vare i 17,5 timer. Får rapport fra avtroppende vaktlag og oversikt over intensivpasienter.

Vaktmøtet er gang, det var tomt for blekk i skriveren. Dagvakten har vært travel. En sykepleier banker på døren og viser et EKG, det kommer en pasient med brystsmerter. Vaktmøtet fortsetter.

Det renner inn pasienter i akuttmottaket. Det er en sånn vakt man vet blir travel. De sykeste må prioriteres først. Jeg må minne meg selv på å spise, drikke og gå på do. Jeg har krav på tre timer hvile på en slik vakt, tror jeg. Det skjer sjelden.

 Visittrunde på intensiven, der det ligger syke pasienter med komplekse problemstillinger. Det er faglig krevende for en fersk lege. Sykepleierne forventer at vi vet hva vi driver med. Det gjør vi ikke alltid.

Jeg har mest lyst til å ­gråte, men har ikke tid

Legens dagbok

Åse Brandvold

Den diplomatiske kontakten mellom Norge og Israel har gått i dvale etter at Israel for ett år siden trakk tilbake sin ambassadør til Norge.

Nå er en chargé d’affaires – en fungerende ambassadør for Israel – på plass i Oslo. KrF har som eneste parti invitert Eytan Halon til Stortinget. Tidligere Sokndal-ordfører Jonas Andersen Sayed, nå KrFs mann i utenrikskomiteen, ledet møtet som fant sted i slutten av forrige måned.

– Vi i KrF mener at Norge bør gjenoppta de diplomatiske relasjonene til Israel. Det bilaterale forholdet har fått seg en knekk de siste årene, med den ensidige anerkjennelsen av Palestina og skuffelsen over den manglende kondolansen fra kongen etter 7. oktober.

– Å gjenoppta kontakten med Israel er en prioritet for KrF, sier Sayed.

Mens forholdet mellom Tel Aviv og Oslo er kjølig, er det et varmt forhold mellom Sayeds hjembygd Sokndal og Jerusalem.

I juni var Benjamin Netanyahus sosiale medier-rådgiver Hananya Naftali på besøk i Norge – og Sokndal, som han i flere YouTube-videoer har proklamert som «verdens mest israelvennlige plass»: Klassekampen

 og enkeltpersonene som flagget med Palestina-flagg i protest mot Naftalis besøk.

Sayed hører ikke til Myssa Bedehus, som var vertskap for Naftali, og har heller ikke møtt ham. Han sier likevel at da han var ordfører, omgikk han alle miljøer i bygda.

Å gjenoppta kontakten med Israel er en prioritet for KrF.

Går aleine for Israel

Elise Winterthun

Advarer ministeren: – Det er farlig å innføre denne teknologien ukritisk 

«Den norske staten har slukt tekgigantenes PR rått», skrev Jill Walker Rettberg i en mye lest kronikk i Aftenposten i forrige uke.

Professoren, som har digital kultur som sitt område, går i rette med den utstrakte bruken av kunstig intelligens (KI) i bransjer som journalistikk, skole og forskning – og i offentlig sektor.

Det er i ferd med å bli et demokratisk problem, mener hun: «Språkmodeller som Copilot og ChatGPT hører ikke hjemme i kunnskapsarbeid. Faktisk truer teknologien hele kunnskapssystemet vårt.»

Til Klassekampen utdyper hun sin bekymring.

– Vi trenger langt mer kritisk tenkning om KI og en langt større bevissthet om at noen prøver å tjene veldig masse penger på oss, sier Rettberg.

Hun møter oss blant mahogni og silketapeter i Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, hvor hun sitter i en komité. KI skal være akademiets fokusområde neste år.

Egentlig elsker hun teknologi, forteller hun.

– Det er mange former for KI som er bra – det er åpenbart nyttig når man lager en tunnel, for eksempel. Men det gjelder stort sett ikke språkmodeller som Copilot og Chat GPT, sier Rettberg.

Enormt mange bedrifter bruker språkmodeller, men en studie viser at 95 prosent opplever null effektivitetsøkning.

– Vi trenger mediene som vaktbikkje

Jonas Henmo

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Alle ting tar slutt, også synet av Aslak Sira Myhres blonde hestehale i de ærverdige byggene til Nasjonalbiblioteket. Etter elleve år som nasjonalbibliotekar vender han nå snuta mot hjemtraktene i Rogaland og en direktørjobb i kraft- og telekomselskapet Lyse.

Det får kanskje noen til å rynke på nesa, men overgangen gir faktisk perfekt mening, skal den tidligere RV-lederen straks forklare.

– Hva ville 20 år gamle Aslak Sira Myhre tenkt om at du skal bli konserndirektør i kraftbransjen?

– At det er veldig bra. Overrasket over direktørtittelen, men fornøyd med bransjen. Det er nok merkeligere for folk i Oslo og de som ikke kjenner meg enn det er for folk hjemme.

Han tar en bit av pæreterta som har blitt levert opp hit til det store glasskontoret hans med utsikt over rådhuset og Oslofjorden. Terta kommer fra Credo, restauranten som bare er én av de mange tingene Myhre har fått på plass i sin tid her på Nasjonalbiblioteket.

Målet har vært å åpne institusjonen mer for offentligheten, og han har avholdt en drøss arrangementer, foredrag og utstillinger, digitalisert arkivene – til og med utviklet egne språkmodeller.

– Ikke lei, men å være elleve år et sted er lenge. Jeg tror ikke det er lurt for en institusjon å ha samme leder så lenge. Jeg er nok bedre til å bygge enn å drive, og vi har bygget mye. Og så har jeg lengtet mer og mer hjem.

– Er Oslo fortsatt en «stor, uinteressant skuffelse», som du sa til Aftenposten da du flyttet hit?

Jeg er så nervøs at jeg holder på å pisse i buksa

På vei hjem

Pål Hellesnes

Ida Søraunet Wangberg

Mette Nord har ledet Fagforbundet i tolv år. Før hun nå skal gå av, benyttet hun åpningstalen under landsmøtet til å advare mot «kraftige autoritære høyrevinder», som vil «gjennomføre et eliteopprør mot likhetstanken».

Til Klassekampen sier hun at hun er bekymret over radikalisering på høyresida, både internasjonalt og i Norge.

– Man leder oppmerksomheten vekk fra de store globale utfordringene, som matmangel og krigstrusler, ved å henge ut enkeltgrupper: studenter, homofile og minoriteter, som man legger skylda på.

Utpeking av minoriteter som fiender leder oppmerksomheten vekk fra de virkelige problemene, mener Nord.

– De som har penger, får mer makt. De investerer i medier og kjøper seg makt på bekostning av demokratiet. Vanlige folk står igjen som tapere.

– Hva er Fagforbundets og fagbevegelsen rolle?

– Vi må verne og kjempe for de som pekes ut. Vi kjemper en kamp for frihet for alle, ikke noen få, både her hjemme og der ute. Vår rolle er å ta kampene her hjemme, men også vende blikket utover.

Nord tok i sin tale opp kampen mot det hun kaller en myte: at offentlig pengebruk er sløsing.

Langet ut mot «eliteopprør»

I dag velger Fagforbundets landsmøte sine sentrale tillitsvalgte.

Da valgkomiteen la fram sin innstilling på forrige landsmøte i 2022, bare timer før valget, innstilte de åtte av sine egne medlemmer til forbundsstyret, og seks til landsstyret. I tillegg fikk fire av valgkomiteens medlemmer varaplasser til ulike verv.

Totalt gikk altså 18 av valgkomiteens 20 medlemmer inn for å gi verv og posisjoner til seg selv.

Denne praksisen vil flere fagforeninger i Fagforbundet ha en slutt på. Fagforbundet Trondheim, Follo, Nittedal, Kristiansand, Møre og Romsdal og Frisørenes fagforening har alle sendt inn forslag til landsmøtet om at valgkomiteen ikke skal kunne innstille på egne medlemmer i sentrale verv.

Fra to av foreningene har det også kommet forslag om at valgkomiteen skal legge fram innstillingen sin tidligere enn samme dag som valget avholdes.

Forslagene er tidligere omtalt i Fagbladet.

Leder i Fagforbundet Trondheim Mats Monsen sier de vil unngå at det stilles spørsmål til valgprosessen i forbundet.

– Det har blitt stilt spørsmål tidligere til at mange i valgkomiteen er med og velger seg selv, uten at det har vært noen kontroverser rundt hvem som har blitt valgt. Men det er nettopp nå, når det ikke er noen konflikter rundt dette, at vi bør se på reglene, sier Monsen til Klassekampen.

Det er nettopp nå, når det ikke er noen konflikter rundt dette, at vi bør se på reglene.

Ber om mer åpenhet og demokrati

Ingrid Fadnes

Hun var den eneste med rød leppestift i kirka på Otrøya i Møre og Romsdal. Tenåringen Alexandra Archetti Stølen, på besøk fra Oslo, fulgte mormora til kirka i jula. På en av benkeradene satt en gutt fra bygda. Han la merke til den lyshåra jenta med de røde leppene, men han turte ikke snakke med henne. Ikke da.

Først mange år seinere møttes de igjen, på et fly til India. Stølen var lammet av sorg. Kort tid i forveien måtte faren hennes, Eduardo Archetti, gi tapt etter kort tid på sykeleie. Eduardo var ikke bare faren hennes – han var selve livlina til hennes andre hjemland: Argentina. I det øyeblikket Stølen møtte sitt livs store kjærlighet høyt der oppe i lufta, følte hun at en del av henne var i ferd med å smuldre opp og forvitre.

– Jeg var helt knust. Jeg var livredd for at den argentinske delen av meg skulle forsvinne når han døde.

Men på turen til India, gjennom lange samtaler om livet og døden, ble et nytt kapittel startet med han hun skulle dele livet med: bassisten Steinar Raknes.

Vel hjemme tok livet enda en vending. Stølen ble spurt om å ta over ledelsen for musikkfestivalen Oslo World.

Med et rungende ja hoppet hun rett inn i det som nå har vært hennes altoppslukende lidenskap i over to tiår.

– Hvor gammel er du, da? Fem og et halvt! Oi, jeg er 5–0 jeg. Tenk det!

Alexandra Archetti Stølen står på innsida av biblioteket Deichman på Majorstua i Oslo og tar imot et vaggende tog av barnehagebarn ikledd refleksvester. Barneflokken er på leiting etter en hemmelig verden, en som er fylt med trommer. Kulturprogrammet denne formiddagen på det lokale biblioteket er en del av Oslo Worlds arbeid med barn og unge, der de ønsker å gjøre musikk og kultur fra hele verden tilgjengelig for dem.

Med Guds hånd

Dag Eivind Undheim Larsen

Tettstedet Svullrya i Grue kommune har i overkant av 200 innbyggere. Likevel omtales det gjerne som «hovedstaden» på Finnskogen. Nå har Svullrya – i likhet med hovedsteder flest – også fått et nasjonalt kulturbygg.

– Vi har hatt mange muligheter til å gi opp, men vi har ikke benyttet oss av noen av dem, sier Dag Raaberg, direktør ved Norsk skogfinsk museum.

Sammen med styreleder Jan Larsson viser han vei inn i det splitter nye museumsbygget – tegnet av arkitektene Juráš Lasovský, Hanna Johansson, Filip Lipinski – som ligger plassert mellom en rad majestetiske furutrær på den ene sida og elva Rotna på den andre.

Når Klassekampen er på besøk tre dager før åpning, er det hektisk aktivitet inne i bygningen – hvor det lukter markant av nytt treverk. Håndverkere og museumskuratorer løper i beina på hverandre.

Det gjelder å få hovedutstillingen på plass. Fredag, det vil si i dag, skal dronning Sonja stå for den offisielle åpningen av det nye bygget.

Det blide åsynet til Jan Larsson og Dag Raaberg avslører at de er svært tilfreds med resultatet.

– Jeg er så glad at jeg nesten føler på et slags vemod, sier Raaberg.

Og det er kanskje slik det kjennes når man ser det manifeste resultatet av det man har kjempet for i 22 år – som er det tidsrommet Norsk skogfinsk museum har brukt for å få realisert et nytt museumsbygg.

Endelig tak over hodet

I to tunge bøker har LO-rådgiver Jonas Bals gjort greie for antifascismens historie, fra 1800-tallet til i dag. I dag kommer siste bind i trilogien – «Sammen bekjemper vi fascismen», en slags håndbok og kampskrift for motstand mot fascismens frammarsj.

I boka skriver han mye om hvordan arbeiderbevegelsen og ulike folkelige venstreorienterte bevegelser har jobbet og jobber mot fascismen. Men i Norge i dag står kampen vel så mye om hvor høyresida går, påpeker han.

– Det er på høyresida denne kampen først og fremst står i dag, sier Bals.

Han viser til en kronikk den nylig avgåtte stortingsrepresentanten for Høyre, Heidi Nordby Lunde, hadde i Dagsavisen for ei uke siden, der hun tar til orde mot den «nykonservative» bølgen i Europa. «Denne konservatismen er en trojansk hest for antiliberale ideer, statlig kontroll, nasjonalisme og intoleranse», skriver hun, med referanse til Viktor Orbán i Ungarn og Marine le Pen i Frankrike. Bals mener det samme skjer i deler av den kristne høyresida.

– En mørk og middelaldersk tolkning fortrenger Jesus sitt budskap om nestekjærlighet og solidaritet. Vi må kreve av hverandre at vi står for demokrati og menneskerettigheter og at alle som gjør det, er våre allierte, sier han.

Første del av den nye boka er en gjennomgang av de fascistiske bevegelsenes moderne historie. Bals mener historien viser at den mest effektive motstanden har vært når man klarer å bygge breie folkefronter mot ytre høyre.

Det betyr at antifascister på venstresida, som Bals, må se på Lunde og andre på høyresida som tar kampen mot de mørkere strømningene, som allierte. I boka trekker han fram eksempler som Høyres C.J. Hambro.

– Er du optimist på norsk høyresides vegne her?

Vi må kreve av hverandre å stå for demokrati og menneskerettigheter.

Maner høyresida til fascismekamp

Deichman kan bli nødt til å droppe kveldsåpne bibliotek. Byrådet dytter barn ut på gata, mener SV.

Lina Boukraa (16) er på Deichman Stovner torsdag ettermiddag og øver til geografiprøve. Hun er her ofte for å gjøre skolearbeid.

– Jeg synes det er veldig dumt at de foreslår å kutte. Det er mange unge som kommer hit og jobber med skole i stedet for å drive med andre ting, sier Boukraa.

Hun synes det er synd at byrådet i Oslo foreslår å redusere bevilgningene til Deichman. Neste år får bibliotekene nemlig et kutt på 7,2 millioner kroner. Kuttet vil øke til 13,1 millioner kroner i 2029.

Konsekvensene av det vil særlig Oslos østkant merke.

I en konsekvensanalyse skriver Deichman at det kan bli nødvendig å avvikle «meråpent»-tilbudet ved 13 biblioteker. Det betyr også at bibliotekene vil holde stengt på søndager.

Stovner er et av bibliotekene som i så fall ikke lenger vil holde åpent etter klokka seks på kvelden.

– Jeg kommer hit ofte etter seks, da det egentlig er stengt. Det er alltid mange unge her på kvelden. Noen sitter bare med venner og snakker, mens andre leser bøker eller gjør lekser, sier Boukraa.

De meråpne bibliotekene har åpent fra klokka sju om morgenen til ti om kvelden alle dager i året.

Det er nettopp her på Stovner vi ­trenger meråpent. Det er her mye av kriminaliteten skjer.

Advarer mot bibliotek-­kutt på Oslos østkant

Lara Rashid

Under hele valgkampen satte SV-leder Kirsti Bergstø et krav om at regjeringen må trekke Oljefondet ut av en rekke selskaper som støtter Israels krigføring i Gaza. Det var et ultimatum dersom SV i det hele tatt skulle forhandle med Ap.

Nylig snudde Bergstø og sa at hun likevel er klar for å forhandle om statsbudsjettet med regjeringen.

Snuoperasjonen har fått Omar Samy Gamal, gruppeleder i Oslo SV, til å reagere.

– Det er skyhøye forventninger fra Oslo om at SV leverer på dette. Vi gikk lengst og lovet mest i valgkampen i Palestina-spørsmålet, og derfor må vi strekke oss lengst for å levere på løftene våre, sier Gamal til Klassekampen.

SV gikk ned over hele landet, men gjorde brakvalg i Oslo øst. I bydel Søndre Nordstrand kapret sosialistene hver fjerde stemme og gikk fram 7,5 prosentpoeng fra forrige stortingsvalg.

– Palestinaspørsmålet er en viktig sak for mange SV-velgere over hele landet, og i Oslo har det vært ekstra viktig. En av fire SV-velgere er fra Oslo, sier han.

– Er du redd for at dere kommer til å miste de nye SV-velgerne fra ytre by?

– Ja, det er jeg. Men jeg er sikker på at velgerne er enige med meg om at det er resultatet og målet som er viktigst. Det må ikke SV gå bort ifra, svarer han.

Bergstø skuffer sine egne i Oslo

Onsdag skal finansminister Jens Stoltenberg legge fram Ap-regjeringens første helt egensnekra statsbudsjett. Det er i en situasjon der pilene peker forsiktig oppover: Sysselsettingen øker, prisveksten har dabbet av og det går bra med eksporten. Men LO mener det ikke er grunn til å strupe pengebruken.

– Arbeid til alle er et av de viktigste målene til LO. Regjeringen gjør mye bra, men vi er ikke fornøyde med at 144.000 står uten jobb. Det ansvaret må regjeringen ta når statsbudsjettet legges fram, sa LO-leder Kine Asper Vistnes under et presseseminar om LOs forventninger til budsjettet mandag.

De forventer særlig penger til kommunesektoren, jobbskaping, kompetanse og boligsektoren.

For tre år siden ble Norge, i likhet med andre land i Europa, rammet av et prissjokk. Kraftig prisvekst førte til at Norges Bank økte styringsrenta kraftig. Det ga svakere økonomisk vekst og ikke minst økt arbeidsløshet.

Regjeringen og stortingsflertallet reagerte med å øke oljepengebruken, i stedet for å føre en «konjunkturnøytral» finanspolitikk. Det har fungert, mener LO. Sjeføkonom Roger Bjørnstad la mandag fram beregninger som viste at uten den økte pengebruken, ville arbeidsløsheten vært oppe i 5,3 prosent – nesten 19.000 flere enn i dag.

– Norsk økonomi hadde vært i en helt annen situasjon om ikke statsbudsjettet hadde reddet oss i dyrtida, sier han til Klassekampen.

– Dere vil ha fortsatt ekspansivt budsjett. Hva betyr det i praksis?

– Vi har ikke tallfestet hvor mye oljepenger det er snakk om, eller hva slags vekststimulanse i privat sektor det er behov for. Men vi er fornøyd med den banen statsbudsjettet har hatt de siste fire årene. Nå ser vi at det er tegn til konjunkturoppgang, så det er greit å flate ut veksten, men jobben er ikke gjort. Renta har fortsatt en sterkt innstrammende effekt på økonomien. Selv om statsbudsjettet har kansellert ut mye, har det ikke gjort alt, og ledigheten er oppe i 4,7 prosent. Det begrunner at vi ønsker fortsatt ekspansiv finanspolitikk.

Ber om økt pengebruk for å sikre jobber

Aleksander Åsnes

Korkje SV, Raudt eller MDG stiller seg bak Aps skattelovnad når budsjettkampen startar i morgon

Dei finanspolitiske talspersonane i SV, Raudt og MDG har ei klar melding til storebroren på raudgrøn side, som i morgon legg fram sitt forslag til statsbudsjett for 2026.

Dei vil ikkje leggje til grunn at skattane ikkje skal opp, sjølv om Arbeidarpartiet i valkampen lova å ikkje auke skatte- og avgiftsnivået i denne perioden.

– Ap må gjerne tenkje at det skatteløftet er utgangspunktet, men det er ikkje nokon andre som har gått til val på det, så det er berre deira utgangspunkt, seier Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson i Raudt.

Raudt-profilen møter Klassekampen utanfor Stortinget saman med Ingrid Liland (MDG) og Marthe Hammer i SV. Dei tre har til felles at dei skal i elden og forhandle statsbudsjett med Ap og Sp denne hausten. Dei har òg til felles at det er aller første gong dei skal inn i slike forhandlingar.

Hammer legg seg på same line som Kristjánsson og understrekar at SV har tenkt å akseptere at skattegarantien til Ap er ramma for forhandlingane.

– SV har ikkje gått til val på noko skattetak. Me meiner at den viktigaste utfordringa i Noreg, er å stogge den aukande ulikskapen i samfunnet – det at større formuar vert samla på færre hender. Å stramme til formuesskatten og innføre exit-skatten har vore veldig fornuftige grep, men det er ingen grunn til å stoppe der, seier Hammer.

– Akkurat no er det veldig billeg å øydeleggje natur. Det bør vere eit mål for ein raudgrøn skattepolitikk å endre på det, seier finanspolitisk talsperson Liland i MDG.

Klassekampen inviterte dei finanspolitiske talspersonane i alle dei fem raudgrøne partia til intervju denne veka. Bjørn Arild Gram i Senterpartiet og Tuva Moflag i Arbeidarpartiet ville ikkje stille til intervju.

Nektar å godta skattetak

Mari Brenna Vollan

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.

Blikkene deres møttes i kantina. De hadde akkurat begynt på videregående, han i A-klassa og hun i B. Fra den første kontakten tok det ikke mange dager før de og vennene deres hang sammen i hvert friminutt. Han ble glad hver gang hun dukket opp. Hun syntes at han var søt. Han var på Burger King med en kompis da hun la ham til på Snapchat.

Noen uker seinere var hun på dansekurs i Oslo. I en pause sendte hun en snap til flere venner der hun la ved mobilnummeret sitt. Jeg kommer ikke til å være så aktiv på Snap, fortalte hun. Han sendte henne en sms. «Fin måte å få tak i nummeret mitt på», skrev han. Han fikk et blunkefjes tilbake.

Første gang de var aleine, gikk de tur opp på fjellet Klompen. De satt på toppen og så utover byen og Namsenfjorden. Så fikk de en melding fra en kompis som spurte om han kunne bli med – ikke helt etter planen. Nede i sentrum kjøpte de Safari-kjeks og en sprayflaske med kremtopp. Trioen satte seg på en benk utafor Rock City og spiste «kjeks og krem», to av dem med hemmelige sommerfugler i magen.

En kveld midt i september var de på en samling med venner. De andre dro én etter én, og til slutt var det bare de to igjen. De satt i en seng og pratet. Hun var lei av å vente. Så kysset hun ham. Seinere den kvelden tok han mot til seg. «Skal vi bli sammen?» spurte han.

Starten på forholdet til Eline Jørgensen Hansen og Anders Altin-Skulstad i Namsos er som tatt ut av en romantisk ungdomsserie. Du har kriblingen, flørtingen og de lange blikkene, og noen som 

tør å hoppe i det. Men historier som dette blir det færre av i virkeligheten. I flere vestlige land ser man det samme: Ungdommer får sjeldnere kjæreste.

I USA har det vært en nedadgående trend helt siden «baby boomer»-generasjonen, ifølge en studie. Mens 78 prosent av dem som ble født rett etter krigen, hadde en romantisk partner i løpet av ungdomstida, gjaldt det for litt over halvparten av generasjon Z (som er født på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet).

Men det er særlig de siste tiåra at forskere melder om at noe er i endring blant tenåringene. I Danmark er andelen som har kjæreste på ungdomsskolen, mer enn halvert fra 1995 til i dag, til én av ti. Også på danske gymnas er det færre som er i parforhold. Og over hele Europa debuterer man seinere seksuelt. Unge vil heller «scrolle end bolle», som avisa Politiken fastslo i en serie om ung kjærlighet i fjor.

Det finnes ikke tall på kjæreste-utviklingen i Norge. Men flere forteller om en generasjon som ikke forplikter seg. Å være kjærester er gammeldags, ble VG-journalist Shazia Majid fortalt da hun besøkte Ullern videregående skole i Oslo tidligere i år. I stedet er det «mer tilfeldig» og mindre monogami, ifølge en av guttene hun snakket med.

Jeg vil bare date dem som jeg kan se for meg å leve livet sammen med

Anders + Eline = sant

I barnevernet blei Abid Raja introdusert for kriminaliteten. – Hadde eg blitt verande i barnevernet, hadde eg vorte øydelagt for alltid.

– I haust har Oslo vorte råka av fleire dramatiske hendingar der born som er i kontakt med barnevernet, har gjort ting som å drepe ein barnevernstilsett og å sprenge granatar i sentrum av hovudstaden. Kvifor er barnevernsborn så utsette for kriminelle miljø?

– Når du vert overført til ein barnevernsinstitusjon, er det gjerne to politifolk som kjem og leverer deg. Dei har full utrusting og mykje utstyr for å beskytte seg mot deg. Så leverer dei deg til ein sivilt ansatt som går i sokkelesten og T-skjorte, som skal ha ansvar for deg åleine. Dei har alt for lite pengar, dei klarer ikkje å gjere jobben sin. Eg var innom seks ulike barnevernsinstitusjonar sjølv. Før det hadde eg ikkje hatt noko med kriminalitet å gjere, men der vart eg introdusert for kriminaliteten. Vi reiste rundt og rana både born og vaksne. Vi banka horekundar i Oslo sentrum. Eg sat på glattcelle, og eg hamna på ein lukka institusjon. Dei låste rommet mitt frå utsida.

– For meg var det veldig bra. Då var det ingen som kunne kome inn og slå meg, og eg trengde ikkje å slost i korridorane. Dei rustesta meg, og dei køyrde meg til skulen. Eg fekk eit regime som faktisk fungerte for meg. Hadde eg blitt verande i barnevernet, hadde eg vorte øydelagt for alltid, men eg er veldig takksam for alle dei som såg meg. Hadde folk sett på meg som at det ikkje var håp for meg, hadde eg aldri vorte den eg er i dag.

– Kva må skje for at eit slikt barnevernsbarn skal bli Abid Raja og ikkje granatkastar?

– Alle veit at dersom du samlar folk med dårlege levekår og dårleg økonomi i same område, får du barne- og ungdomskriminalitet. Det me får no, er eit direkte resultat av busetjinga i Oslo, av neglisjerte parallellsamfunn der det veks opp born utan framtidshåp. Og det handlar ikkje om desse områda i seg sjølv. Du hadde fått dei same problema i Stad kommune dersom du hadde plassert mange levekårsutsette folk der.

– Eg meiner at me ikkje skal busetje fleire flyktningar og asylsøkjarar i dei områda det her er tale om. Det kokar allereie der og er heilt på brestepunktet. Då kan me ikkje busetje fleire med levekårsutfordringar der. Dei aller færraste med innvandrarbakgrunn har eit ønske om å bli kriminelle, og dei ynskjer ikkje at ungane deira skal verte kriminelle. Likevel er det ganske mange ungar med innvandrarbakgrunn som vert det.

Meiner Oslo må lære av bygda

Rama (41) får ikke lån

41 år gamle Rama Jama sitter i sofaen i stua i den kommunale leiligheten hun leier på Sagene i Oslo, med mobilen i hånda. På skjermen foran henne er Finn-annonsen for en leilighet på Vestli i Groruddalen som hun gjerne kunne tenkt seg å kjøpe.

Hadde hun fått startlån på 3,1 millioner kroner, og et etableringstilskudd for å dekke resten, kunne hun fått samlede boutgifter på mellom 17.600 og 20.000 kroner i måneden, viser Klassekampens beregninger. 

Men det får hun ikke, for Oslo kommune mener hun ikke kan betjene et så høyt lån. Derfor må hun fortsette å bo i den kommunale leiligheten, der hun ligger våken om nettene og bekymrer seg for husleia som akkurat har økt til 20.277 kroner i måneden.

Jama føler hun har gjort alt riktig for å bli en produktiv samfunnsborger etter at hun flyktet til Norge fra Somalia som 15-åring. Da var hun også analfabet.

Etter å ha fullført grunnskolen som voksen, tok hun videregående skole på ett år. Samtidig var hun aleine med omsorgen for fem små barn.

Drømmen gikk i oppfyllelse da hun fikk fast, full jobb i 2020. Nå jobber hun i Nav med å veilede personer med minoritetsbakgrunn inn i jobb, mens hun bruker deler av fritida si på sosionomstudiet.

Men selv begynner hun å miste troa på at det lønner seg å jobbe, etter at hun fikk avslag på sin fjerde søknad om startlån for å kjøpe bolig.

– Jeg har løpt det raskeste maratonløpet en fembarnsmor kan løpe, men jeg holdes igjen. Jeg har jobbet så hardt, og så kommer jeg ikke ut av denne kommunal­boligen. Det gjør meg så frustrert, sier Jama.

Jeg har løpt det ­raskeste maratonløpet en fembarnsmor kan løpe, men jeg holdes igjen.

Rama (41) får ikke startlån av kommunen

Hannah Bull Thorvik

Hjorth58 (1).jpg

I sin nye roman tar Vigdis Hjorth moralske dilemmaer inn på den brune puben. – Desto lenger samtalen varer, desto større blir behovet for en brun pub. 

Er mennesket godt fra naturens side, men ødelagt av samfunnet? Eller er menneskenaturen grunnleggende egoistisk – bare holdt i tømmene av samfunnets normer og strukturer? Det er spørsmålene Bertolt Brecht stiller i skuespillet «Det gode mennesket fra Sezuan» (1942). Og det er moralske dilemmaer som dette som har engasjert Vigdis Hjorth i årevis, helt siden hun så teaterstykket for første gang som tolvåring.

– Onkelen min var skuespiller, han spilte en av gudene. Det gjorde et uutslettelig inntrykk, sier Hjorth.

I hennes nye roman «Det gode mennesket i Sandvika» forflyttes Brechts dilemma til Sandvika – fra Kina til Bærum, med alt det medfører av kontraster. Her er det ikke rismarker og guder, men en brun pub, dårlig privatøkonomi og folks forventninger som driver historien.

Vi møter Hjorth på Espresso House i Sandvika. Hun sitter i en sofa med utsikt til stillaser, kraner og et uavbrutt drønn fra byggearbeidene utenfor. At Claude Monet en gang reiste hit til Sandvika i ens ærend for å male landskap, føles fjernt – i dag drukner impresjonismen i betong.

Sandvika er vanligvis bare et stoppested for Hjorth – hun tar buss fra hjemmet sitt på Nesøya og tog til Oslo. Men i romanen setter en brun pub ved togstasjonen scenen for en fortelling om godhet og idealisme.

– Mange tenker på Bærum som homogent og rikt. Men det er komplisert å være fattig i et område hvor velstand er normen. Du skal liksom være fra Blærum – det sitter i navnet. Og hvis du ikke lever opp til det, blir det veldig synlig.

Romanen er en tydelig henvisning til Brecht, sier Hjorth. Vi lar Hjorth gi en kort innføring i stykket hun skriver seg opp mot:

– Guder kommer ned til jorda – det står dårlig til. Menneskene er fæle mot hverandre. Bare én gir dem husrom: Den prostituerte Shen Te. Som belønning får hun en tobakksbutikk.

På brun pub er det lav terskel, da kan du komme litt drita og utstelt.

Snillhetens skjøre kår

En desemberdag i 1996 samlet Stortinget seg til den årlige julelunsjen i kantina – og utafor, på Eidsvolls plass, hadde en liten «sortkledd skare» samlet seg til gravøl. Anledning var en minnestund for 14 friteatre som ikke lenger ville få driftsstøtte.

Allerede i 1996 skrev VG om da det anerkjente, og nå erfarne, teaterkompaniet Verdensteatret var nedleggingstruet.

Nå befinner gruppa seg igjen i samme situasjon. De har falt ut av Kulturrådets tilskuddsordning for etablerte kompanier og står med det uten offentlig støtte.

– Ja, dette er ikke første gang Verdensteatret står i en vanskelig situasjon. Vi har fått støtte på tre til fire millioner kroner siden 2007, og de pengene er vi avhengige av for å kunne fortsette, sier daglig leder Martin Taxt.

Mye har skjedd med kompaniet siden 1996. I dag har de et fast lokale på Alna i Oslo, fem faste ansatte, og de siste årene har de dessuten høstet mye skryt i Norge og internasjonalt.

Verdensteatret har mottatt Heddaprisen flere ganger, de har fått Kritikerprisen og Telenors kulturpris og Bessie Award i USA.

Det vil være et stort tap for det norske scenekunstfeltet hvis de forsvinner, sier Hege Knarvik Sande, direktør for Pahn – senter for scenekunst Norge.

Tom Henning Bratlie

Artikler

Oversetter Magne Tørring jobber hovedsakelig som frilanser. Likevel tillater ikke Nav ham å tegne forsikring for frilansere – som koster halvparten av det han betaler i dag.

«Jeg er redd, sulten og må tisse»

KrFs ferske utenrikspolitiske talsperson har invitert Israels fungerende ambassadør til Stortinget – og bedehusfolk fra Sokndal.

– Vi trenger mediene som vaktbikkje

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Mette Nord brukte sin siste landsmøtetale til å advare mot autoritære høyrekrefter.

På Fagforbundets forrige landsmøte ble 18 av valgkomiteens 20 medlemmer selv valgt. Forbundsleder Mette Nord avviser at systemet bør endres.

Med Guds hånd

I dag åpner skogfinnenes etterlengtede museumsbygg. Det hadde ikke gått uten utallige lobby-turer til Oslo, sier styrelederen.

Forfatter og LO-rådgiver Jonas Bals vil vekke folket til kamp mot fascismen. Særlig ønsker han å få med seg flere fra høyresida.

Deichman kan bli nødt til å droppe kveldsåpne bibliotek. Byrådet dytter barn ut på gata, mener SV.

Bergstø skuffer sine egne i Oslo

Uten de siste årenes oljepengebruk kunne nesten 19.000 flere stått uten jobb, ifølge LO. Nå ber de regjeringen holde pengebruken oppe.

Korkje SV, Raudt eller MDG stiller seg bak Aps skattelovnad når budsjettkampen startar i morgon

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.

Meiner Oslo må lære av bygda

Rama (41) får ikke lån

I sin nye roman tar Vigdis Hjorth moralske dilemmaer inn på den brune puben. – Desto lenger samtalen varer, desto større blir behovet for en brun pub.

Verdensteatret har igjen falt ut av en av Kulturrådets tilskuddsordninger. Nå trygler scenekunstfeltet om friske midler til Norsk kulturfond.

Alt kan skje

Inkassoselskapet ringer Remi på hans siste arbeidsdag som tattovør. De kan ringe tilbake neste uke – da får han millionlønn.

– Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av Holocaustsenteret

AUF er større enn noensinne på Stortinget. Vebjørn Gorseth fikk drahjelp fra AUF-ere som boikottet valgkampen i Sør-Trøndelag.

Råd fra en ridder

Her gjorde SV et brakvalg

Elitene flokker til valglokalene

Krever stans i all oljeleting

Oversetter Magne Tørring jobber hoved­sa­kelig som frilanser. Likevel tillater ikke Nav ham å tegne forsikring for frilansere – som koster halvparten av det han betaler i dag.

«Jeg er redd, sulten og må tisse»

KrFs ferske utenriks­po­li­tiske talsperson har invitert Israels fungerende ambassadør til Stortinget – og bede­hus­folk fra Sokndal.

– Vi trenger mediene som vaktbikkje

Aslak Sira Myhre skal prøve å ikke være så jækla frekk lenger

Mette Nord brukte sin siste lands­møte­tale til å advare mot autoritære høyre­kref­ter.

På Fagfor­bundets forrige landsmøte ble 18 av valgko­mi­teens 20 medlemmer selv valgt. Forbunds­leder Mette Nord avviser at systemet bør endres.

Med Guds hånd

I dag åpner skog­finnenes etter­leng­tede muse­ums­bygg. Det hadde ikke gått uten utallige lobby-turer til Oslo, sier styre­le­deren.

Forfatter og LO-­rådgiver Jonas Bals vil vekke folket til kamp mot fascismen. Særlig ønsker han å få med seg flere fra høyresida.

Deichman kan bli nødt til å droppe kveldsåpne bibliotek. Byrådet dytter barn ut på gata, mener SV.

Bergstø skuffer sine egne i Oslo

Uten de siste årenes olje­penge­bruk kunne nesten 19.000 flere stått uten jobb, ifølge LO. Nå ber de regje­ringen holde penge­bru­ken oppe.

Korkje SV, Raudt eller MDG stiller seg bak Aps skattelov­nad når budsjett­kampen startar i morgon

Eline og Anders er 17 år og kjærester. Det gjør dem ganske spesielle.

Meiner Oslo må lære av bygda

Rama (41) får ikke lån

I sin nye roman tar Vigdis Hjorth moralske dilemmaer inn på den brune puben. – Desto lenger samtalen varer, desto større blir behovet for en brun pub.

Verdens­teatret har igjen falt ut av en av Kultur­rådets tilskudds­ord­ninger. Nå trygler scene­kunst­feltet om friske midler til Norsk kulturfond.

Alt kan skje

Inkasso­sel­skapet ringer Remi på hans siste arbeidsdag som tattovør. De kan ringe tilbake neste uke – da får han mil­lion­lønn.

– Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av Holocaust­senteret

AUF er større enn noensinne på Stortinget. Vebjørn Gorseth fikk drahjelp fra AUF-ere som boikottet valgkampen i Sør-Trøndelag.

Råd fra en ridder

Her gjorde SV et brakvalg

Elitene flokker til valglo­ka­lene

Krever stans i all oljeleting

Oversetter Magne Tørring jobber hovedsakelig som frilanser. Likevel tillater ikke Nav ham å tegne forsikring for frilansere – som koster halvparten av det han betaler i dag.

KrFs ferske utenrikspolitiske talsperson har invitert Israels fungerende ambassadør til Stortinget – og bedehusfolk fra Sokndal.

Mette Nord brukte sin siste landsmøtetale til å advare mot autoritære høyrekrefter.

På Fagforbundets forrige landsmøte ble 18 av valgkomiteens 20 medlemmer selv valgt. Forbundsleder Mette Nord avviser at systemet bør endres.

I dag åpner skogfinnenes etterlengtede museumsbygg. Det hadde ikke gått uten utallige lobby-turer til Oslo, sier styrelederen.

Forfatter og LO-rådgiver Jonas Bals vil vekke folket til kamp mot fascismen. Særlig ønsker han å få med seg flere fra høyresida.

Uten de siste årenes oljepengebruk kunne nesten 19.000 flere stått uten jobb, ifølge LO. Nå ber de regjeringen holde pengebruken oppe.

Korkje SV, Raudt eller MDG stiller seg bak Aps skattelovnad når budsjettkampen startar i morgon

Verdensteatret har igjen falt ut av en av Kulturrådets tilskuddsordninger. Nå trygler scenekunstfeltet om friske midler til Norsk kulturfond.

Inkassoselskapet ringer Remi på hans siste arbeidsdag som tattovør. De kan ringe tilbake neste uke – da får han millionlønn.

– Et stort antall av våre medlemmer føler seg forrådt av Holocaustsenteret

Elitene flokker til valglokalene