Ewa Sapieżyńska

Tom Henning Bratlie

#fff

#000

Andrea Pető måtte forlate Ungarn for å forske fritt. Nå advarer hun om at den illiberale politikken følger etter.

Som partner, mor og venninne har jeg lært å ikke si: «Jeg sa det jo!» Men: Jeg sa det jo! utbryter ungarske Andrea Pető.

Dette er hennes kommentar til den pågående innskrenkingen av akademisk frihet i USA under president Donald Trump. Begrepene «inkludering», «likestilling» og til og med «kvinne» står nå på en

. Forskningsprosjekter som bruker dem, står i fare for å miste finansiering.

, universiteter etterforsket og kritiske akademikere forlater landet. Og ikke bare i USA. Den argentinske regjeringen, ledet av den reaksjonære Javier Milei, har gjennom et dekret fjernet vitenskapelige programmer «som ikke bidrar til landets vekst».

– Jeg har beskrevet denne prosessen før, i Ungarn og andre land, sier Pető.

Hun har i lengre tid forsket på «nye antiliberale allianser» og advart mot at dette er «den nye normalen». Lenge avviste akademikere i andre land det som irrelevant, eller for ytterliggående.

– Jeg har slått alarm og blitt anklaget for å være alarmist, men jeg har ikke vært alarmistisk nok, sier Pető og ler.

Pető beskriver seg som en Kassandra, en skikkelse fra greske sagn som kommer med presise spådommer om framtida, men som aldri blir trodd. Så ler hun igjen og sier:

– Vi kan le fordi vi befinner oss i trygge Oslo.

Anti-rettighets­kampanjene er som Big Mac, den samme alle steder – men kjøpt i nær­butikken.

Nå vil hun finne limet som kan forene de ­liberale kreftene

Pål Hellesnes

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Norsk fagbevegelse blir gjerne omtalt som blant verdens sterkeste. I løpet av fjoråret ble bevegelsen enda sterkere. På ett år ble nesten 43.000 flere fagorganiserte, og tallet på organiserte vokste raskere enn tallet på sysselsatte.

LO fikk flest nye medlemmer, med 19.914 flere. Det tilsvarer en vekst på to prosent.

Akademikerne vokser raskest i prosent, med fem prosents vekst. De fikk 13.244 flere medlemmer.

Forbundene som hovedsakelig organiserer i privat sektor, står for brorparten av veksten.

Haakon Christopher Sandven er leder for Econa i storbanken DNB. Econa er et medlemsforbund i Akademikerne, og organiserer økonomer. Sandven er utdanna siviløkonom med videreutdanning i ledelse og informatikk, og kom til jobben i DNB etter mange år i Posten.

Etter å ha begynt i DNB tok han initiativ til å opprette en egen Econa-gruppe. Siden da har Econa mer enn doblet medlemstallet i bedriften, og Sandven er nå hovedtillitsvalgt for over 500 medlemmer.

– Vi er i en tid med mye omstilling, da vil flere se verdien av fagforeninger. Det er jo som å kjøpe en forsikring. Kanskje trenger du den ikke, men de fleste kan trenge den i løpet av karrieren, sier han.

For å nå ut til nye medlemmer er det viktig at fagforeningen oppleves nyttig, både faglig og som sikkerhetsnett, forteller Sandven.

Stadig flere er ­organisert

Anna Krokene

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

– Du planla selv hjemmefødsel under din første graviditet, men endte på sjukehus. Hva endret seg?

– Jeg hadde aldri en tanke om å føde uten jordmor. Jeg var ikke en del av «frifødsel»-bevegelsen, men ble påvirket av historier om hjemmefødsler. Jeg tok et nettkurs i hypnofødsel, hvor man lærer selvhypnose under fødsel. I kurset var det mange historier fra kvinner som fortalte at de hadde gjort det under sin hjemmefødsel. De fortalte at det var så fint å føde sitt barn hjemme, og så bare kunne legge seg i senga etterpå.

– Hva var det med hjemmefødsel som appellerte til deg?

– De fleste fødte i vann, og jeg hadde veldig lyst til å føde i vann. Jeg syntes at det var estetisk og vakkert, og så for meg at det kunne være smertelindrende. Den andre grunnen var at jeg gjerne ville legge meg i min egen seng etterpå. Jeg endte med å planlegge å føde hjemme, jeg hadde med meg to jordmødre, fødebasseng og alt mulig, men jeg var ikke forberedt på smertene. Jeg skumleste kurset jeg tok i hypnofødsel, og tok ikke hypnosen helt seriøst. Jeg møtte meg selv i døra. Jeg skjønte ikke at det kunne være så vondt. Det varte i tillegg veldig lenge. Jeg hadde intense rier i et helt døgn.

– Jordmora foreslo å dra inn til sjukehuset og få smertelindring, fordi jeg var så smertepåvirket at det kom til å bli veldig vanskelig. På sjukehuset ville jeg ha alt: epidural, drypp og lystgass. Hele pakka. Det endra perspektivet mitt litt, men jeg er fortsatt veldig for naturlige fødsler. Jeg fødte mitt andre barn på sjukehus, men uten smertelindring. Da tok jeg hypnosen seriøst. Jeg ble glad i jordmødrene, sjukepleierne og stemningen på fødeavdelingen. Jeg tok til takke med de kliniske forholdene, men ville helst hatt en vakker fødestue.

– Hvordan vil du beskrive den ideelle fødestua?

– Veggene kan godt ha litt farger, ikke knæsje, men behagelige farger. Det kunne godt vært malerier på veggene av fødsler og gravide kvinner. Kanskje noen skulpturer her og der. At det spilles rolig klassisk musikk på høyttalerne, men en kvinne kan velge å ikke ha musikk på sitt rom. At man får en følelse av at man har kommet til et beroligende sted, et sted der man skal gjøre noe som ligger i en kvinnes urkraft, ikke bare legges inn.

– Må det henge et Rembrandt på veggen, tenker du?

På sjukehuset ville jeg ha alt: epidural, drypp og lystgass. Hele pakka.

Etterlyser vakre fødestuer

Ingrid Fadnes

Da filmprodusent Bård Kjøge Lønning så «No Other Land» for 46. gang uten å være lei, skjønte han at det var et mesterverk.

En krans av eldre damer står forventningsfulle og nærmest tripper inne på Vinderen eldresenter. Parfymen ligger som et tungt sceneteppe i lokalet. Sirlige silkeskjerf er knyttet rundt halser som stekker seg. Kan det være fløtepusen Marcello Mastroianni? Kjekkasen Robert Redford? Eller er det selveste mafiabossen Marlon Brando de ser?

Det er i hvert fall en mann med anstrøk av Hollywood som har entret eldresenteret på Oslos vestkant.

– Du var så varm! Du var så positiv! Er du alltid det?

– Haha, ja, jeg er nok det, og jeg kunne jo ikke si nei til dere! sier filmregissør og produsent Bård Kjøge Rønning.

Han gliser bredt til Grethe Huseby, styremedlem av foreningen Echo, som har hanket ham inn for å holde foredrag for dem.

Damene er over seg av glede fordi Rønning takket ja, og det på flekken.

– Hadde vi spurt ham litt seinere, hadde det nok ikke gått, sier en av damene på vei inn døra.

For rett etter at dameklubben på Vinderen hadde ringt Rønning, gikk telefonen hans varm. Filmen «No Other Land», som Rønning har vært med å produsere, ble nominert til Oscar for beste dokumentarfilm.

Rønning gikk nervøst rundt seg selv. En nominasjon er gjevt, men ikke nok, tenkte han. Man må jo vinne.

Jeg må gjøre noe hele tida. Andre folk ser på tv-serier og sånn, det klarer ikke jeg

Hakkespetten

Håvard Yttredal

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra næringslivet til partiene.

Næringslivstopper påvirker politikk gjennom plasser i ­utvalg og styrer. Norges rikeste påvirker gjennom penge­støtte til høyrepartiene.

Doktorgradsstipendiat Marte Lund Saga ved Universitetet i Oslo dokumenterer arbeidsdelingen i en ny forskningsartikkel, som ble publisert i det anerkjente fagtidsskriftet Social ­Forces denne uka.

– Den dominerende fortellingen har vært at eierskapet har blitt så spredt at bedriftseierne ikke har noe særlig makt, men dette er et viktig motargument, sier Saga.

Mens de rikeste påvirker politikken gjennom pengegaver til partiene, utøver en «indre sirkel» bestående av 203 næringslivstopper makt gjennom plasser i ulike styrer og utvalg:

12,3 prosent sitter i styrene til næringslivsorganisasjoner.

11,3 prosent sitter i styrene til selskaper som gir pengestøtte til politiske partier.

Saga identifiserte den indre sirkelen gjennom såkalt nettverksanalyse av styrene i de 500 største norske selskapene.

95 prosent av pengestøtta går til de borgerlige

Aleksander Åsnes

Jonas Henmo

I går opna landsmøtet til Arbeidarpartiet på Youngstorget i Oslo, og i opningstalen fortalde partileiar Jonas Gahr Støre at opptakten til landsmøtet har vore hyggjelegare enn han hadde trudd for nokre månadar sidan.

Han sikta då til at det var ein periode der det såg ut til at Støre kanskje ikkje ville halde fram som leiar etter landsmøtet denne helga.

I staden opna Støre eit landsmøtet som ser ut til å utspele seg med eit sameint parti. Partileiaren seier at Ap likar godt å sitje åleine i regjering.

– Min bodskap er at viss vi får eit raudgrønt fleirtal, så skal vi få ei Ap-leia regjering. Senterpartiet har vore avvisande til å sitje i regjering saman med SV. Vi er klare til å ta ansvar og regjere åleine, men det er valresultatet som vil avgjere om det blir ei regjering med eller utan fleire parti, seier han.

– Det verkar som at de trivst med å sitje åleine i regjering?

– Ja. Når du reiser rundt om i verda, så er det utenkjeleg for mange å ha ei mindretalsregjering. Vi har klart det, og vi har historisk klart å gjennomføre ganske store og viktige vedtak frå ein mindretalsposisjon, seier Støre

På meiningsmålingane ligg Arbeidarpartiet for tida på ein oppslutnad på rundt 28 prosent. Det vil seie at dei ligg an til å gjere eit betre val enn ved stortingsvalet for tre og eit halvt år sidan.

Støre seier at etter å ha vore utan Senterpartiet i regjering i to månadar, så kan han seie at det har gått betre enn forventa.

Støre er klar for å halde fram åleine

Kåre Bulie

En gang var Dagbladet-legenden så forbannet at hun kunne ha blitt leiemorder.

Sissel Benneche Osvold minnes da hun etter sin siste arbeidsdag i Dagbladet la hodet mot veggen og sa til seg selv: «Endelig! Nå behøver du ikke å ha sommerfugler i magen.»

– De er helt borte, og det har vært et helt annet liv, sier hun snart tjue år seinere, hjemme i leiligheten på Uranienborg, omgitt av bøker, bilder av kunstnere hun har kjent, og hovedstadens taklandskap.

– Jeg behøver ikke å være flink i det hele tatt, og det er vidunderlig. Isteden kan jeg sitte og lese og si: «Hva er dette for noe? Det er jo elendig.»

Så kjent var journalisten at da hun pensjonerte seg den våren hun fylte 62, lagde NRK sak om at «Dagbladets gyldne penn» sluttet. En forlegger ringte henne da også like etter at hun var kommet hjem den dagen.

– De var blitt enige om å spørre om jeg kunne skrive boka om å bli gammel, sier hun.

– Men jeg hadde lest en bok av en fransk forfatter, Benoîte Groult, om å bli gammel. Hun var nærmere 90 og sa tydelig fra: Ingen må skrive bok om å bli gammel før de er blitt 80, for ellers vet de ikke hva det er.

Den ferske pensjonisten kunne ikke ha vært mer enig.

– Da jeg var 62, var jeg lei og sliten, men jeg hadde lyst til å få noe mer ut av livet og følte meg ikke gammel. Jeg begynner å kjenne på det nå, men jeg kommer ikke til å skrive bok om det.

Vi hadde pølse­fargede vegger og furu­fargede ­pølser. Vi hadde ­alltid gryte­retter, og alle hadde med seg rødvin.

Sissels tredje vei

Aina Ebube Helgheim

Spol fire hundre år fram i tid. 89 prosent av verdens befolkning er kvinner. Bare 11 prosent er menn, og de lever innestengt i institusjoner kun til kvinners forlystelse og reproduksjon. Dette er rammeverket for suksessromanen «11 %» av dansk-norske Maren Uthaug fra 2022. I oppfølgeren «88 %», som nå har kommet på norsk, begynner en del kvinner å ta til motmæle mot matriarkatet, men man må ikke håpe på for mye.

– Når menn intervjuer meg, spør de ofte om det er håp for mennene og om de skal bli satt fri, sier Uthaug.

– De kommer ikke ut. Uansett hvor mange bøker jeg skriver, det som i hvert fall ikke skjer, er at de blir fri. Jeg har det ikke i meg, jeg har lest for mange krimbøker om kvinner som blir voldtatt og slått i hjel, sier Uthaug.

Ideen til prosjektet fikk Uthaug da hun besøkte ei øygruppe i Stillehavet for å samle stoff om barnedrap til ei anna bok.

– Jeg veit ikke om det var sant eller en myte, men jeg leste at for 150 år siden var det så mye krig mellom mennene på øyene, forteller Uthaug.

Mennene slåss i år etter år, døde i hopetall. Til slutt ble kvinnene fra de ulike øyene så lei at de møttes i skjul.

– De ble enige om at de neste 20 årene skulle det ikke fødes et eneste levende guttebarn, sier Uthaug.

Og sånn fikk kvinnene slutt på krigen. Uthaug leste vestlig drapsstatistikk og fant ut at nesten alle drap begås av menn. De få gangene kvinner dreper, er det som regel for å slippe en voldelig partner. Millioner av kvinner får ødelagt kropp og sinn fordi de blir banka opp og voldtatt. Hva om man kunne slippe alt dette?

Brutalisten

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Norge har i dag totalt 17 strømkabler til sju ulike land. Påkoplingen til det europeiske strømmarkedet gjør at norske strømkunder smittes av prisene på kontinentet, som de siste årene har vært svingende og tidvis skyhøye. Det til tross for at Norge har kraftoverskudd.

Situasjonen har skapt stor misnøyde i befolkningen. Flere partier, som Arbeiderpartiet, lover å ikke bygge nye utenlandskabler, og å skrote to av kablene til Danmark når de går ut på dato.

Miljøpartiet De Grønne er av en helt annen oppfatning. De mener det er behov for å øke kraftutvekslingen og bygge enda flere utenlandskabler i årene som kommer.

– Jeg tror det kommer til å bli nødvendig, sier MDG-nestleder Ingrid Liland.

– Det viktige nå er å få omstilt oss bort fra fossil energi og sikre energiforsyning i både Norge og nabolandene våre. Da er kraftutveksling avgjørende for å få brukt ressursene på best mulig måte, og flere utenlandskabler vil bidra til det.

Liland leder programkomiteen i MDG. Hun har foreslått et punkt i det nye stortingsprogrammet om at MDG vil «beholde, fornye og øke antallet mellomlandsforbindelser».

Liland mener det er særlig behov for nye kabler nord i landet.

Vil bygge strøm­kabler i nord

Frida Holsten Gullestad

Forfatter og medieviter Maja Lunde har vært en sterk stemme i foreldreopprøret mot skjermbruk i skolen. Rødt har latt seg inspirere og legger denne uka fram et forslag i Stortinget om å stramme opp bruken av digitale midler i skolen.

– Vi synes det er vanskelig å se om det er pedagogikk eller profitt som har styrt digitaliseringen. Vi har sett en del eksempler på at store amerikanske tek-selskaper har fått lov til å sette rammene, sier Hege Bae Nyholt, utdanningspolitisk talsperson i Rødt.

En oversikt over kostnader i grunnskolen til innkjøp av digitale enheter og lisenser til læringsprogram.

En veileder fra Utdanningsdirektoratet som anbefaler skjermfrie spisepauser og at den digitale enheten ikke skal bli med hjem.

En gransking av digitaliseringen av skolen, inspirert av den svenske riksrevisjonens gjennomgang.

Maja Lunde har skrevet boka «Skjerm barna». Hun er glad for at Rødt nå ønsker å se nærmere på digitaliseringen av skolen.

– Digitalisering har ført til en rekke lovbrudd i norsk skole, som skal være reklamefri og gratis og hegne om elevenes personvern, sier Lunde.

Vi vil finne ut hvilke prinsipper som har vært førende: pedagogikk eller profitt.

Rødt vil ta skjermen ut av sekken

Endre Ugelstad Aas

Kan en vesttysk forfatter skrive om DDR? Charlotte Gneuss tok sjansen – og fikk høre det.

DDR (1949–1990) omtales ofte som «landet som forsvant». 34 år etter den tyske gjenforeningen finnes ikke landet på kartet. Men i tyskernes kollektive bevissthet er arven etter den kommunistiske staten fortsatt høyst levende, både i øst og vest.

Debatten rundt Charlotte Gneuss’ debut­roman «Gittersee» viser hvordan denne spenningen stadig ulmer under overflata. Med en gang noen presenterer 

versjon av historien, står andre klare til å hevde at det ikke var slik ting skjedde.

Da «Gittersee» ble nominert til Den tyske bokprisen i 2023, sendte forfatteren Ingo Schulze, som er født og oppvokst i DDR, en liste til juryen med en rekke historiske faktafeil i romanen.

Det handlet blant annet om at karakterene badet i elva Elbe på et tidspunkt da elva var for skitten til den slags. Språklige anakronismer som at man på midten av 70-tallet brukte uttrykket «Plastetüte» og ikke «Plastiktüte», som det står i Gneuss’ roman, ble også påpekt.

Med dét startet en diskusjon i tyske medier om hvordan historien om DDR skal framstilles. Hvilken betydning spiller historiske detaljer når det tross alt er snakk om fiksjon?

– Jeg klarte ikke å ta kritikken seriøst. Her skriver jeg en roman om det hemmelige politiet i DDR, og så kommer noen opp med en slik 

, sier Gneuss til Klassekampen da hun besøker Norge i forbindelse med lanseringen av den norske oversettelsen av «Gittersee».

Handlingen finner sted i Dresden-bydelen Gittersee på midten av 1970-tallet. 16 år gamle Karin lever et nokså normalt tenåringsliv, der hun tar seg av lillesøsteren og sjonglerer rollene som skoleelev, venninne, datter og ungdom i et kommunistisk diktatur.

Da kjæresten Paul rømmer landet, blir Karin viklet inn i etterforskningen til det hemmelige politiet (Stasi). Gradvis blir hun manipulert av en eldre politimann til å fortelle myndighetene mer og mer om kjæresten, seg selv og dem rundt seg.

Hvis du bare kan skrive ut fra hva du har erfart selv, blir litteraturen fattigere.

Djevelen i detaljene

Åse Brandvold

Misliker man parolene, får man lage sitt eget tog, sier 8. mars-komiteen. 

«Stripping er kunst», ­«Sexarbeidere er også feminister» og «Terf er lik fascisme» dukket opp på flere plakater i 8. mars-toget i Oslo. Det reagerer 8. mars­komiteen på.

– Det er som om 1. mai-toget skulle hatt paroler mot sykelønnsordningen. LO ville ikke akseptert det, sier Natalie Roshauw, som sitter i Arbeidsutvalget (AU) i 8. marskomiteen.

Terf er et akronym for transekskluderende radikalfeminisme og er en nedsettende betegnelse Roshauw og AU-medlem Maiken Sætran Lium har fått rettet mot seg flere ganger.

– Når de går med plakater som sier «terf er fascisme», er det naturlig å tenke at det blant annet handler om oss i 8. marskomiteen. Det er ganske provoserende og trist, sier Lium og viser til at årets hovedparole var: «Kvinnefrigjøring nå! Til kamp mot ­høyrepopulisme og fascisme.»

– Det er ikke bare fordi at vi er lei, at vi ikke ønsker disse parolene i toget. Vi mener budskapene de kommer med, er grunnleggende kvinneundertrykkende.

Styremedlemmer fra Inkluderende feminisme-initiativet (IFI) gikk i år ut i Universitas og Blikk i forkant av kvinnedagen og kritiserte 8. marskomiteens parolemøter for å være ekskluderende og hatefulle mot transpersoner og sexarbeidere.

8. marskomiteen er lei av å være på defensiven og å måtte svare på denne type kritikk. Nå ber de meningsmotstanderne lage sitt eget tog.

I 2022, 2023 og 2024 avviklet IFI et alternativt 8. mars-tog i samarbeid med blant andre Pion (Prostituertes interesseorganisasjon i Norge).

Vil ha motstandere ut av 8. mars-toget

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

– Du og den vesle klubben din «Europavennlige sosialister» prøver å gjere SV til eit ja-parti. Er ikkje det eit dødfødt prosjekt?

– Partiet har eit bastant nei-standpunkt, men det er mange folk i SV som er for EU. Og sidan det er så vanleg å ha eit ja-standpunkt i SV, så tenkte vi at det kunne vere kult å skape ein stad der det er rom for å diskutere det og vere samla om det.

– Når Klassekampen har forsøkt å spore opp opne ja-folk i SV, har det vore vanskeleg. Du seier at det faktisk finst mange slike som berre lèt som at dei er nei-folk, altså?

– Det er nok det å vere open som gjer det vanskeleg. Ein god del av mine vener i SV er ja-folk. Det er nok eit ganske sterkt tabu å vere ja til EU. Det er mange i SV som har kome til meg og sagt at det er modig og uredd av meg å argumentere så mykje for EU. Eg opplever det ikkje som noko risiko.

– Det kan hende du risikerer å ikkje få noko skikkeleg karriere i SV.

– Eg er i midten av trettiåra og har framleis ikkje fått noko tungt verv, så det kan hende at det aldri hadde skjedd uansett. Kanskje blir aldri SV eit ja-parti, men eg ønskjer å engasjere meg i SV på mitt grunnlag. Eg føler meg stundom litt kontinental og har lyst til å vere med på det store fellesprosjektet som EU er.

I små nasjonalstatar så er vi eit lett bytte. Både for stormakter og den globale kapitalismen. Noreg er eit lite land, og vi har lite påverknad på verda rundt oss. Mitt fremst argument er at du må ha ei samling som er stor nok til stå mot dei kreftene. Når EU set til dømes ein miljøstandard, så har det ein smitteeffekt i heile verda. Så stort er EU-marknaden. Det er ein type påverknad som eg tykkjer er oppløftande. EU har stor forhandlingsmakt. I handelsavtala mellom EU og Vietnam, så klarte EU å forhandle fram at Vietnam må anerkjenne arbeidarrettar og ein del sosiale rettar. EU brukar sin påverknad til å fremje det dei kallar «the european way of life». Slik påverknad har ikkje små nasjonalstatar.

– Men i vår vesle nasjonalstat har vi sakte, men sikkert bygd opp eit folkestyre som fungerer som eit finstemt maskineri. Noreg er eit av dei mest dynamiske og velfungerande demokratia i verda. Dei folkevalde responderer raskt på nye krav og stemningsskifte, og partisystemet svingar i takt med offentlegheita. Kvifor er det fornuftig å flytte makt frå dette velfungerande folkestyret til det svake og dysfunksjonelle demokratiet EU?

Kor tid var sist gong du åt ein norsk VM-ost?

Drøymer om Europa

Emma Tollersrud

Espen Barth Eide sa «slay» i beste sendetid. Men det ble klippet bort.

Ja, er vi fornøyd med utenriksministerens opptreden på «Nytt på nytt»?

Spørsmålet faller rundt bordet inne på det flotteste kontoret på Victoria terrasse i Oslo, hvor et samlet rådgiverkorps sitter og venter på sjefen sjøl. Det smiles og nikkes. Barth-en gjorde en god figur på et av Norges mest sette tv-programmer. Var han ikke overraskende morsom, den ellers litt tilknappa mannen fra Vinderen?

– Jeg fikk ham til å si «slay», men det kom dessverre ikke med i sendingen, sier ­Milla Skaug Ødegaard, 25-åringen fra Nittedal som er en av utenriksministerens nærmeste rådgivere.

Så kommer hovedpersonen selv inn i en rasende fart og setter seg øverst ved bordenden.

– Nå har vi akkurat skrytt av «Nytt på nytt»-opptredenen din her! sier Ødegaard stolt.

– Så flott. Ja, da er det møte om India, ­svarer Eide hastig.

Tidligere på dagen har han tatt imot Klasse­kampen inne på det samme kontoret, og ­landet dypt ned i en skinnstol. Klokka er bare ti, men allerede har han jobbet i tre–fire timer. Sånn er dagene nå. NRK-opptredenen var et sjeldent avbrekk.

– Det er kanskje de mest alvorlige tidene på 80 år. Bare Cuba-krisa konkurrerer. Verden er aldri stille og rolig, men nå stilles det spørsmål ved noen grunnleggende ankerfester, sier Eide.

Det er kanskje de mest alvorlige tidene på 80 år

Spøk til side

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter. 

Inntil nylig har Fremskrittspartiet vært det eneste partiet som vil tillate aktiv dødshjelp i Norge. Det endret seg da Venstres landsmøte forrige helg vedtok å utrede aktiv dødshjelp, også kalt selvbestemt assistert livsavslutning.

Nå kan SV følge etter. Et betydelig mindretall i partiets landsstyre vil ha inn i SVs program at det skal «nedsettes en kommisjon for å vurdere assistert selvbestemt livsavslutning». Et flertall i programkomiteen har avvist forslaget, mens et mindretall støtter det.

– Jeg mener at det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet. Det skal verken helsepersonell ­eller andre kunne definere for deg, sier Heming Olaussen.

Han er leder i Vestfold SV, leder i SVs EU/EØS-utvalg og tidligere mangeårig leder i Nei til EU.

Olaussen er blant dem som vil at SV skal snu i saken. På SVs landsmøte i 2021 holdt det på å skje. Den gangen sa et knapt flertall – 73 mot 69 stemmer – nei til å utrede aktiv ­dødshjelp i Norge. Det ligger an til å bli jevnt også denne gangen.

– I den norske debatten er det mange som ikke setter seg inn i de ulike alternativene som nå er i forskjellige land. Mitt poeng er: La oss få en kommisjon som går ordentlig gjennom dette, sier Olaussen.

Partisekretær Audun Herning er også blant dem som vil utrede ordningen:

– Jeg synes det er gode argumenter for hvorfor man bør utrede dette. Debatten er preget av mye følelser og litt for lite fakta, sier han.

Det bør være opp til den enkelte å kunne definere hva som er en verdig avslutning på livet.

Ny dødshjelpdebatt i SV

Line Ørnes Søndergaard

Etter årevis med feilsendte e-poster bestemte Maria Lloyd seg for å oppsøke sin høyreradikale navne­søs­ter i USA. Slikt blir det teater av.

ctivate Your NRA Membership Today. Choose your free gift!

Slik begynte det for seks år siden. Norske Maria Lloyd mottok hver uke flere merkelige e-poster hun aldri hadde bedt om. Det var ikke spam, ikke lokke-e-poster om uavhentede pakker eller damer som søker partner. I stedet, med hilsenen «Dear Maria», kom det informasjon og medlemsbrev fra National Rifle Association (NRA), meldinger fra Donald Trumps sønn Donald Trump Jr. og oppdateringer fra en gruppe kalt Christian Family Coalition, om kampen mot abort og translobbyen.

E-postene var ment for en helt annen Maria Lloyd, en Maria dypt inne i Trumps USA. Det var invitasjoner til våpenutstillinger, middager og «meet and greet» med NRA. Det var påminnelser om høyreradikale kristne konferanser og Donald Trump-rallyer. I en av e-postene fra NRA fikk Lloyd vite at hun har en gratis medlemsgave til gode. Fra en liste kan hun velge hva hun vil, en klassisk NRA-kniv, for eksempel.

Et punktum, en understrek eller en bokstav fra eller til – det kunne være alt som skilte de to. Men hvem var den andre Maria Lloyd? Sittende hjemme i Oslo fikk norske Maria en idé. Hun bestemte seg for å legge ut på en reise for å finne sin navnesøster i USA.

Maria Lloyd har jobbet med film og teater i over 25 år, og hennes dansefilmer «Salt»og

Blind Dancer» har nådd bredt ut og blitt vist på NRK, SVT og BBC og på Lincoln Center i New York. Kunstneren har lekt med ulike uttrykk og sjangre uten å være eksplisitt politisk.

Men da hun begynte å motta e-postene fra Maga-land (Make America Great Again), ble det starten på noe nytt. Det ble en perfekt anledning for å finne ut av noe som hadde gnagd helt siden 2016. Lloyd har bodd 13 år i Brighton i Storbritannia, og da britene plutselig stemte for brexit, kom det som et sjokk. At hun befant seg i en boble, omkranset av likesinnede og uten kontakt med folkedypet der ute, ble brått tydelig.

Og da hun seinere samme høst fikk et nytt sjokk da Trump ble valgt til president i USA, skjønte hun at hun måtte gjøre noe. Hun bestemte seg for å finne måter å stikke hull på ekkokammeret sitt på og bli kjent med det som befinner seg på utsida.

– Jeg hatet at jeg var så «stuck» i mitt eget ekkokammer. Nå er det en ny tid, sier Lloyd, sittende hjemme i leiligheten sin på Hovseter i Oslo, som hun deler med mannen og dattera.

Jeg hatet at jeg var så ‘stuck’ i mitt eget ekkokammer

Navnesøstre i Trump-land

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun. 

– Donald Trump og JD Vance fikk hele verden til å måpe da de skjelte ut Volodymyr Zelenskyj foran kamera forrige uke. Hvordan reagerte du da du så det?

– Med sjokk. Jeg klarte ikke se helt til slutten. Etter å ha vært i denne krigen i mer enn tre år – elleve hvis du teller hele perioden – er det vanskelig på et emosjonelt nivå for alle oss ukrainere å høre Vance si at vi «ikke ønsker fred». Den samme dagen hadde jeg fått vite at en venn hadde mistet sønnen sin på frontlinja. Den andre sønnen mistet han i juni 2022. Hvordan kan Vance si at vi ikke vil ha fred? Ingen vil ha fred mer enn oss. Men vi må forsikre oss om at dette ikke kan skje igjen. Alt som har skjedd etter møtet, peker mot at dette var planlagt fra Trumps side. Han skal stoppe krigen ved å frarøve oss muligheten til å forsvare oss.

– USA har nå stanset all militærhjelp til Ukraina. Onsdag sa CIA-direktøren at all amerikansk etterretningsdeling til Ukraina også er stanset. Hvordan blir forholdet mellom Ukraina og USA framover?

– Dette får akutte konsekvenser. Særlig etterretningen. Vi har våpen på lager og håper andre allierte kan hjelpe oss med å dekke inn mye av bortfallet. Men etterretningsdelen er kritisk. Kun amerikanerne har etterretningskapasiteter i den størrelsen. Uten amerikansk etterretning, kommer det til å bli mye vanskeligere – om ikke umulig – å treffe store, militære mål på russisk side. Det er også personlig for meg: Mannen min er på frontlinja, og dette øker risikoen for livet hans. Likevel prøver jeg å tenke strategisk. Vi vil ikke slå opp med USA. Skjer det, vinner Putin. Så selv om vi er fornærmet og sinte nå, så må vi fortsette å jobbe med forholdet til USA.

– Det er åpenbart at Trump er på jakt etter en form for avtale, og den ser ut til å bli langt fra perfekt, sett med ukrainske øyne. Hvordan bør Zelenskyj navigere dette? Er det avgjørende å finne en enighet med USA, eller skal han sette hardt mot hardt og risikere at USA trekker all støtte, uten noen avtale?

– Vel, nå har vi jo mistet all støtte fra USA. Forholdet er på et bunnpunkt. Zelenskyj sier at vi er klare for samtaler, men problemet er at det er veldig lite informasjon om hva slags avtale Trump ser for seg. Er det bare mineralavtalen? Den gir oss ingenting, den bare tar noe fra oss. Som enhver god avtalemaker vet, må det to sider til for få noe. Det Trump har gjort nå, er å ta bort det vi allerede hadde, altså militærstøtta, for så å si: Godta det dere ikke ville godta for en uke siden. Det er definitivt ikke sånn venner og allierte oppfører seg, men det er sånn virkeligheten er nå.

– Elon Musk og Trump har kjørt en kampanje mot Zelenskyj på sosiale medier, der de kritiserer ham for å være en upopulær diktator som «nekter å avholde valg». Er noen i Ukraina som ønsker at det skal utlyses presidentvalg nå?

– Nei, og det sier jeg som opposisjonspolitiker. Jeg er ikke i presidentens parti og er uenig med ham i mange saker. Men ingen i parlamentet sier at vi har en illegitim president, og ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå. Det står rett fram i grunnloven vår: Du kan ikke ha valg under krigslov. Det har stått der siden lenge før Zelenskyj ble president, og det gir fullstendig mening.

Ingen ønsker at vi skal utlyse valg nå.

Angrep fra alle kanter

Tusen milliarder amerikanske dollar i året fram til 2040. Så mye tror konsulentfirmaet McKinsey & Company at en satsing på kvinnehelse vil tjene verdensøkonomien.

Kvinner tilbringer 25 prosent mer av livet med dårlig helse, sammenliknet med menn, ifølge rapporten «Closing the women’s health gap: A $1 trillion opportunity to improve lives and economies» fra 2024.

I rapporten har analytikere fra konsulentfirmaet sammenliknet sjukdoms- og helsestatistikk mellom kjønnene.

– Konsekvensene av helsegapet blir veldig tydelig for kvinner i alderen 20 til 60 år. Det er alderen de skal ta vare på familien og bygge karriere, sier Nina Zoric, engagement manager i McKinsey.

Tom Henning Bratlie

Artikler

Andrea Pető måtte forlate Ungarn for å forske fritt. Nå advarer hun om at den illiberale politikken følger etter.

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

Hakkespetten

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra næringslivet til partiene.

Etter to månadar utan Senterpartiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

En gang var Dagbladet-legenden så forbannet at hun kunne ha blitt leiemorder.

Brutalisten

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digitaliseringen.

Kan en vesttysk forfatter skrive om DDR? Charlotte Gneuss tok sjansen – og fikk høre det.

Vil ha motstandere ut av 8. mars-toget

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

Espen Barth Eide sa «slay» i beste sendetid. Men det ble klippet bort.

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

Navnesøstre i Trump-land

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun.

Investorer bør kjenne sin besøkelsestid og legge penga i kvinnehelse, mener Nina Zoric i konsulentfirmaet McKinsey.

nnerst i Hilde Sejersteds kjellerstue finnes en unik boksamling. De fleste navnene har du nok aldri hørt om.

Pakker bilen for nok en farefull ferd til Ukraina

Marit Moum Aune blir ny sjef ved Nationaltheatret. Forgjengeren hennes får kritikk for å være «tverr».

Forbundsleder Jørn Eggum advarer mot å gjøre som andre nordiske land: å skape avstand mellom politikken og fagbevegelsen.

Kunstdirektør Adam Budak mistet jobben etter å ha uttrykt solidaritet med Palestina.

Reint Mehl i posen

Patrick og Nicklas får beholde nærskolen sin – så lenge de er mer enn 20 elever.

Etter 14 raske rentehevinger åpner Norges Bank-sjefen for nye renteregler.

Etter femti år i norsk musikkliv mener Trond Granlund at drahjelpen har hatt mest å si.

Andrea Pető måtte forlate Ungarn for å forske fritt. Nå advarer hun om at den illiberale politikken følger etter.

Stadig flere norske arbeids­ta­kere er organisert i en fag­for­ening.

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjuke­hu­sene bør tilby vakrere fødestuer.

Hakke­spetten

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra nærings­livet til partiene.

Etter to månadar utan Senter­par­tiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

En gang var Dagbladet-legenden så forbannet at hun kunne ha blitt leiemorder.

Bruta­listen

Norge bør bygge flere kraft­kab­ler til utlandet, mener MDG.

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digi­ta­li­se­ringen.

Kan en vesttysk forfatter skrive om DDR? Charlotte Gneuss tok sjansen – og fikk høre det.

Vil ha motstan­dere ut av 8. mars-toget

Mange i SV er ja-folk, dei berre seier det ikkje høgt, hevdar Fredrick Mortvedt.

Espen Barth Eide sa «slay» i beste sendetid. Men det ble klippet bort.

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindre­tal­let i SV som vil følge etter.

Navne­søst­re i Trump-land

Inna Sovsun er rivalen til Zelenskyj. Men å utlyse valg nå er ingen god idé, mener hun.

Investorer bør kjenne sin besø­kel­sestid og legge penga i kvinne­helse, mener Nina Zoric i konsu­lent­fir­maet McKinsey.

nnerst i Hilde Sejersteds kjel­ler­stue finnes en unik boksamling. De fleste navnene har du nok aldri hørt om.

Pakker bilen for nok en farefull ferd til Ukraina

Marit Moum Aune blir ny sjef ved Natio­nal­thea­tret. Forgjen­geren hennes får kritikk for å være «tverr».

Forbunds­leder Jørn Eggum advarer mot å gjøre som andre nordiske land: å skape avstand mellom politikken og fagbe­ve­gelsen.

Kunst­di­rektør Adam Budak mistet jobben etter å ha uttrykt soli­da­ritet med Palestina.

Reint Mehl i posen

Patrick og Nicklas får beholde nærskolen sin – så lenge de er mer enn 20 elever.

Etter 14 raske rente­he­vinger åpner Norges Bank-sjefen for nye rente­reg­ler.

Etter femti år i norsk musikkliv mener Trond Granlund at drahjelpen har hatt mest å si.

Stadig flere norske arbeidstakere er organisert i en fagforening.

Tobarnsmor Aftur Nerdrum synes sjukehusene bør tilby vakrere fødestuer.

Hakkespetten

De 400 rikeste i Norge står for 7 av 10 kroner som flyter fra næringslivet til partiene.

Etter to månadar utan Senterpartiet i regjering, seier Støre at det fungerer veldig godt å styre landet åleine.

Brutalisten

Norge bør bygge flere kraftkabler til utlandet, mener MDG.

Rødt ønsker skjermfri lunsj og at Ipad og pc skal bli igjen på skolen. De ber også om en gransking av digitaliseringen.

Vil ha motstandere ut av 8. mars-toget

Venstre har vedtatt å utrede aktiv dødshjelp. Heming Olaussen er blant mindretallet i SV som vil følge etter.

Navnesøstre i Trump-land

Investorer bør kjenne sin besøkelsestid og legge penga i kvinnehelse, mener Nina Zoric i konsulentfirmaet McKinsey.

nnerst i Hilde Sejersteds kjellerstue finnes en unik boksamling. De fleste navnene har du nok aldri hørt om.

Marit Moum Aune blir ny sjef ved Nationaltheatret. Forgjengeren hennes får kritikk for å være «tverr».

Forbundsleder Jørn Eggum advarer mot å gjøre som andre nordiske land: å skape avstand mellom politikken og fagbevegelsen.

Kunstdirektør Adam Budak mistet jobben etter å ha uttrykt solidaritet med Palestina.

Etter 14 raske rentehevinger åpner Norges Bank-sjefen for nye renteregler.