Det er ikke mye som matcher stillheten mellom to spor av Mayhem. Det er uroen i øyet av stormen, mikrosekundene før kaskader av lyd igjen kastes mot deg. Det er en fjær spent til bristepunktet i mørket, rett før portene til det underbevisste på ny sparkes opp. Det har alltid vært marerittaktige kvaliteter ved Mayhem. Ikke bare i den blodige biografien til bandet, men i selve musikken. Det går helt tilbake til deres første demotaper fra 1986, der et spor som «Voice of a Tortured Skull» satte en anti-musikalsk standard som de færreste støy- og ekstremrock-utøvere har klart å matche.
Dynamisk dommedag: Mayhem holder seg relevante, 35 år etter starten.
Demonisk effekt
