I Rupert Goolds Judy Garland-biografi viser Renée Zellweger at hun er en eminent mimiker; en som evner å kombinere fakter og fjes med godt skuespill. Heldigvis, for «Judy» hopper frem og tilbake i tid, blander fakta og fiksjon – og portretterer livet til et menneske hvis ganske eksistens befant seg i skjæringen mellom eventyrlige fantasier og brutal virkelighet. At Zellweger forankrer forestillingen med en overbevisende prestasjon, er avgjørende.