Dagboka

Substitutt

Bjarne Brorson
  • Vi satt ute på fredag etter jobben og av en eller annen grunn kom det til å handle om fotball. Rundt bordet satt det, det skal sies, menn, som la opp hele livet etter favorittlagets terminliste. Da kjente jeg denne lengselen, dette mangeårige savnet etter et fotballag å holde med i tykt og tynt. Men det ble aldri sånn for meg. Først og fremst fordi jeg vokste opp et sted uten sterk fotballkultur. Tippekampene på fjernsyn kunne vel ha gitt meg et engelsk topplag å heie på, gjerne det som lå øverst på tabellen den sesongen fotballinteressen ble vakt – men slik ble det altså ikke. Når jeg seinere i livet skulle gjøre noe med denne skavanken, endte det opp med altfor mye tenkning. Å velge fotballag ble en slags kalkyle, omtrent som å velge navn på barna. Det skal være godt og kjært, men helst også litt originalt, i hvert fall ikke det som alle andre velger. Kort sagt, det gikk fullstendig i ball. Lag skal velges med hjertet – ikke med forstanden og forfengeligheten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Først

På vei sørover langs kysten i sitt lille enmotors privatfly visste ikke den britiske pensjonerte bonden at han skulle bli den første til å lande på nye Bodø lufthavn. Det skjedde denne uka, og landingen kom nesten tre år før flyplassen er ferdig. Siden ingen visste om det, ble det ingen festivitas rundt denne historiske førstelandingen. Til avisa Bodø Nu forteller flyger Richard Pearson at alt gikk etter planen, han hadde tett kontakt med kontrolltårnet. Men da han meldte fra at landingen var et faktum, kom det tørt fra flygelederen: «Vi ser deg ikke». Pearson hadde ikke fått med seg den største snakkisen i Bodø de siste ti årene. Dagens flyplass ligger for nært byen, og arbeidet med en helt ny lufthavn, startet i 2024.

Ole Magnus Rapp

Bibliotek

Var det noen gang slik at bibliotekarer var snurpete damer med stram hårknute i nakken og nådeløse blikk over lesebrillene ved brudd på drakoniske stillhet- og atferdsregler? Som med streng mine kunne inndra lånekortet og forvise deg for en uke eller fire? Som bibliotekar-barn tilbrakte jeg lørdager i barneavdelingen (mens mora mi hadde lørdagsvakt) med bunker av tegneserier (Alvefolket!), og jeg brukte Operasjon Dagsverk til å rydde i magasinet på Kløfta bibliotek. Det er noe eget med disse minnene sammenliknet med andre barndomsminner. Jeg husker bare ting jeg selv holdt på med (jeg tolker det som at det var lite sjenerende atferd fra andre), og minnene inneholder ingen elementer av lyd (som bør bety at det var stille rundt meg). Avisa Oslos omtale av situasjonen på Deichman i Bjørvika i Oslo, gir meg derfor følelsen av at sivilisasjonskollaps nærmer seg. Eventuelt at jeg raskere enn fryktet er i ferd med å bli gammel. Avisa skriver om 300 avviksmeldinger på to år. Og det er ikke knirkete gummisko mot linoleumsgulv eller prating på lesesalen.

Bjørn S. Kristiansen

Skolen

I dag legges de nye Pisa-resultatene fram. Jeg har ikke sett dem, men de er sikkert dårlige. Det er mye som ikke funker som det skal i norsk skole. For mange mistrives. For mange, særlig blant gutta, gjør det for dårlig i lesing og matte. Det er ingen grunn til å glemme alt det som funker fantastisk godt i norsk skole: Som naturfaglæreren til en av døtrene mine. Forrige uke kjørte han fem timer, tur-retur mellom Trondheim og Steinkjer på fritida.

Jo Røed Skårderud