Lenge var begrepet «enslige mindreårige asylsøkere» synonymt med afghanske gutter. Krigen og håpløshet dreiv dem på flukt til Europa, og Norge.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentDagens møte i den amerikanske hovedstaden får tankene tilbake snart 70 år, til en bygd i en lang fjord helt vest i Finnmark. Mens Norge i dag sender sine beste menn for å møte president Trump, valgte bygdas bønder han som var størst i kjeften på bygdemøtet. Da hadde Nord-Norges Salgslag etablert nytt slakteri med kjøttproduksjon i Hammerfest. Bønder, som det da var mange av i Finnmark, sluttet etter hvert å slakte hjemme, og leverte storfe og sauer til slakteri. Siden Salgslaget hadde nærmest monopol, var det de som bestemte hva bøndene skulle få i betaling. Hammerfest var byen i Vest-Finnmark, med gater, en viss sosietet, vinmonopol, restaurant, moderne fiskeindustri og slakteri. I den lille bygda var bøndene rasende, de følte seg flådd og møttes til krigsråd. De besluttet å sende en mann til Hammerfest for i klartekst å fortelle direktøren på slakteriet at de krevde skikkelig betalt.
Ole Magnus RappSiden 2004 har to store, hvite marmorløver prydet inngangspartiet til Yellow River Station, den kinesiske forskningsstasjonen i Ny-Ålesund, nordøst på Svalbard. Nå fester Norge grepet i nord. Både løvene, navnet «stasjon» og annen ikke-godkjent pynt skal bort, skriver Svalbardposten. Ny-Ålesund er nemlig en norsk forskningsstasjon, der ulike institusjoner fra mange land leier plass. Statsselskapet Kings Bay AS eier stedet og infrastrukturen. Klima- og miljødepartementet eier både Kings Bay og Norsk Polarinstitutt. For å sikre et solid norsk grep lages det nå en helhetlig skiltplan for Ny-Ålesund. Helheten går på at de mange bygningene skal framstå like, med lik skilting. De indiske forskerne måtte nylig fjerne flaggstangen sin.
Ole Magnus RappStatsminister Jonas Gahr Støre skreiv ikkje påskehelsing på Facebook før påska hadde vart ein dag, og det likte ikkje kritikarane hans. På sosiale medium storma det rundt at Støre hadde ønska god eid for tre veker sidan, men ikkje god påske no. Trass i at Støre både er kristen og gift med ein prest, vart dette av ei rekkje folk tolka som at han er meir oppteken av islam enn av norske og kristne verdiar. Heldigvis kom det til slutt ei helsing. Eg vil uansett seie at det er mogleg å argumentere for at korkje påska eller jula eigentleg er kristne høgtider for folk flest. Det er høgtider med sterke tradisjonar og ritual, men for dei fleste eg kjenner, har ikkje rituala og tradisjonane noko med kristendom å gjere. Slikt skjer jo, at tradisjonar byter form og innhald, sjølv om vi held fram med å kalle dei det same.
Aleksander Åsnes