Anmeldelse

Menneskets avmakt

Ubehagelig: «Heimatt» viser at veien fra byråkrati til barbari kan være kort.

Jan Roar Leikvoll

Heimatt

Litteratur

Redigert av David Aasen og Christine Leikvoll

Samlaget 2019, 251 sider

I industribyen Zorkazavodsk henrettes en ung, homofil mann av en lokal mobb mens elskeren hans ser på. «Zorkazavodsk var blitt Susskinds øydelagde kropp», skriver Jan Roar Leikvoll i «Heimatt», og det er Ingmar, Susskinds elsker, som tenker. Han har forlatt hjembyen for godt, og lever som luksusprostituert på et bordell i «enklaven», en lukket metropol over landegrensa i et fiktivt, østblokk-aktig landskap. Livet har vært bekymringsløst, men ved romanens start er oppholdskortet hans forsvunnet. Med dette kastes Ingmar ut i en byråkratisk labyrint for å få tak i et nytt bevis, samtidig som samfunnet rundt ham gradvis dreier mot det totalitære. Situasjonen er snart uutholdelig: Han kan verken bli eller dra, desperasjonen øker.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.