I industribyen Zorkazavodsk henrettes en ung, homofil mann av en lokal mobb mens elskeren hans ser på. «Zorkazavodsk var blitt Susskinds øydelagde kropp», skriver Jan Roar Leikvoll i «Heimatt», og det er Ingmar, Susskinds elsker, som tenker. Han har forlatt hjembyen for godt, og lever som luksusprostituert på et bordell i «enklaven», en lukket metropol over landegrensa i et fiktivt, østblokk-aktig landskap. Livet har vært bekymringsløst, men ved romanens start er oppholdskortet hans forsvunnet. Med dette kastes Ingmar ut i en byråkratisk labyrint for å få tak i et nytt bevis, samtidig som samfunnet rundt ham gradvis dreier mot det totalitære. Situasjonen er snart uutholdelig: Han kan verken bli eller dra, desperasjonen øker.
Ubehagelig: «Heimatt» viser at veien fra byråkrati til barbari kan være kort.
Menneskets avmakt
