Essay

Tre grep og et ul

30 år med «Rockin’ in the Free World»: Noe er råttent i hjertet av Den frie verden og Neil Young er lydsporet – da som nå.

SE PÅ NEIL, DER ER INGEN TVIL: Når verden brenner er Neil Young den som taler ut. FOTO: LUCIANO VITI/GETTY IMAGES Luciano VitiSE PÅ NEIL, DER ER INGEN TVIL: Når verden brenner er Neil Young den som taler ut. FOTO: LUCIANO VITI/GETTY IMAGES Luciano Viti

November 1989, fredag kveld rett før Dagsrevyen. I kontrast til de foregående innslagene på «det grenseløse popprogrammet» Panorama, som det om Stage Dolls i California eller videoene til Roxette, Jive Bunny og Franklin, starter siste låt med et monotont overstyrt riff. På en scene av gamle tv-apparater og defekt elektronikk står en langhåret skikkelse kledd i slitte jeans og svart skinnjakke. Med huggende bevegelser hamres agg ut av en sort Gibson Les Paul, satt i relieff mot hurtig skiftende bilder av flammende gateopptøyer, hissig politibrutalitet, hjemløse trillende rundt på handlevogner fulle av skrap, og, ikke minst, klippet av den unge mannen som med en plastpose i hånden på Den himmelske freds plass i Beijing står i veien for en kolonne med tanks.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Kommentar

Suno, fornuft

I KI-søksmålenes tid beskytter ikke jussen mot ubehaget.

Kommentar

Live-nasjonen

Igjen diskuteres de høye billettprisene. Denne gangen er det i forbindelse med Karpes planlagte avskjedskonserter i Oslo Spektrum sommeren 2028. Skal du på konsert på de større arenaene i Norge, må du nemlig ut med flere tusen kroner. I forlengelse av diskusjonen ligger også Live Nation og Ticketmasters monopol-liknende markedsmakt, som intensiverer pengegaloppen. Etter at Live Nation tidligere i år ble dømt for monopolvirksomhet i USA, melder spørsmålet seg også her hjemme: Hva skjer når få aktører styrer så store deler av markedet? Og hva er konsekvensene for oss som publikum? Det er noe som er galt i den økonomiske verdikjeden til konsertbransjen om dagen. Og selv om dette er mer synlig i andre land enn Norge, spør jeg meg om hvem som blir hardest rammet av skjevfordelingen av kapitalstrømmen. Små og mellomstore spillesteder over hele Norge har ikke hatt den samme økningen i billettprisene som de største live-arrangementene. Et kjapt søk på konserter i min egen hjemby Stavanger viser at prisene ikke har steget nevneverdig siden før pandemien, selv om vi vet at alle kostnader knyttet til konserter har hatt en massiv økning.

Livealbum

Inn i det ukjente

Mitsuko Uchidas tolkning tar vare på det visjonære og tvetydige ved den sene Beethoven.