30 år med «Rockin’ in the Free World»: Noe er råttent i hjertet av Den frie verden og Neil Young er lydsporet – da som nå.
Tre grep og et ul
EssayTore Stavlund
November 1989, fredag kveld rett før Dagsrevyen. I kontrast til de foregående innslagene på «det grenseløse popprogrammet» Panorama, som det om Stage Dolls i California eller videoene til Roxette, Jive Bunny og Franklin, starter siste låt med et monotont overstyrt riff. På en scene av gamle tv-apparater og defekt elektronikk står en langhåret skikkelse kledd i slitte jeans og svart skinnjakke. Med huggende bevegelser hamres agg ut av en sort Gibson Les Paul, satt i relieff mot hurtig skiftende bilder av flammende gateopptøyer, hissig politibrutalitet, hjemløse trillende rundt på handlevogner fulle av skrap, og, ikke minst, klippet av den unge mannen som med en plastpose i hånden på Den himmelske freds plass i Beijing står i veien for en kolonne med tanks.