Mine to barnebarn i Kristiansand er som andre ungar. Dei plukkar seg i nasen, lagar ei passeleg kule som dei så knipsar ut i den alvorlege verda. Ho på seks omtaler tingesten som ‘busemann’, han på åtte seier ‘bussemann’. Det må kallast svært så godkjent, for ordbøkene (som dei to knapt veit om og iallfall ikkje konsulterer) opererer med busemann som det standardnorske ordet – ‘størknet neseslim’ seier Bokmålsordboka (2005), ‘snorklatt i nasen’ Nynorskordboka (2006).
Bukk, bjønn eller buse?