Fra ironiker til aktivist (slipp aktivisten løs!)

Jeg husker godt min første klimademonstrasjon. Det er nemlig bare få år siden, for jeg har ærlig talt aldri følt at sånne ting var helt meg. Jeg likte å holde en trygg, gjerne ironisk distanse til alt som ble for alvorlig, inderlig eller alternativt. Jeg anså sånt for å være pinlig og klisjefylt, og denne holdningen kan se ut til å være symptomatisk for min generasjon, oss som var unge på åtti- og nittitallet.

Debatt