I spalta Gryr i Norden (20. august) tok Ommund Stokka opp behovet for å vise solidaritet med arbeidere i streik for tariffavtale, gjennom tiltak som støtteuttalelser og det han kalte gode ord, gjerne ledsaga av en pose Twist. De eneste virkemidlene han ikke fant grunn til å nevne, var dem som virkelig svir for arbeidsgiverne og dermed har vist seg mest effektive: Sympatistreik, boikott og blokade. Når jeg (23. august) tillot meg å peke på dette, syns jeg det er ganske drøyt av Stokka å si (26. august) at jeg latterliggjør en debatt om solidaritet i fagbevegelsen. Det er vel heller denne debatten jeg ønsker å føre videre.