Seint på 1990-tallet sto det offentlige kollektivtilbudet i Oslo på randen av stupet. Trikkeskinner, vogner og t-banespor var i forfall. Makthaverne i Rådhuset, med Høyre og Frp i front, ville helst bygge veier og legge planer for hvordan mest mulig av kollektivtrafikken kunne privatiseres.
Fagforeningens tvekamp mot det borgerlige flertallet i oslopolitikken ble langvarig.