Det må kunne kalles en aldri så liten milepæl når artisten Burna Boy, fra Port Harcourt i den nigerianske delstaten Rivers State, i månedsskiftet slapp sitt tredje offisielle album «African Giant». Med full distribusjon og markedsføring i ryggen fra giganten Atlantic/Warner i det nordamerikanske markedet (komplett med turnédatoer i sentrale byer i USA og Canada i løpet av august). En milepæl ikke bare for Burna Boy, som for så vidt er i en komfortabel posisjon fra før som en sentral artist i dette tiårets bugnende og ganske ... selvforsynte nigerianske popmusikkmarked, men kanskje desto mer for sjangeren afrobeats som sådan. Afrobeats som altså, slik vi har vært inne på her i magasinet ved flere tidligere anledninger, ikke må forveksles med syttitallets afrobeat-bølge anført av legenden Fela Kuti – selv om det smått forvirrende nok også finnes klare musikalske, ideologiske og endog familiære forbindelser på tvers av de nigerianske popgenerasjonene, for eksempel er Burna Boy barnebarn av en av Kutis managere fra de turbulente syttiårene.
Burna Boy: Hvordan ta afrobeats til Amerika uten appropriering eller amerikanisering?
Tampen brenner!
