Aller først: Da jeg satte på musikken til amerikanske Amber Cross grep den fatt i meg på samme måte som da jeg for første gang hørte Iris DeMents «Infamous Angel» (1992) eller Gillian Welch sin «Revival» (1996). På coveret til først nevnte parallell skrev John Prine følgende: «Iris DeMent’s songs talk. They talk about isolated memories of life, love and living. So listen to this music, this Iris DeMent. It’s good for you.»