Grovmælt groove

LivealbumArvid Skancke-Knutsen3. juni 2019

TORSTEIN LOFTHUS, NIKOLAI HÆNGSLE EILERTSEN OG STÅLE STORLØKKEN: Det er vanskelig å tenke seg bedre trio i Skandianvia i dag. FOTO: CHRISTIAN ENGFELT

Elephant9

Psychedelic Backfire I

Album

Rune Grammofon

Elephant9 with Reine Fiske

Psychedelic Backfire II

Album

Rune Grammofon

Elephant9 startet opp i 2006 som Storløkken/Eilertsen/Lofthus, og har hatt den samme besetningen fram til dag. Etter navneskiftet albumdebuterte de med «Dodovoodoo» i 2008, og ble gjestet av den alternative supergitaristen Reine Fiske på tredjealbumet «Atlantis» i 2012, noe som ble gjentatt på «Silver Mountain» tre år senere. Det er Ståle Storløkken, Nikolai Hængsle Eilertsen og Torstein Lofthus som utgjør kjernen på de nye «Psychedelic Backfire» også, med svenske Fiske som gjest på den andre av platene. Både Storløkken og Fiske har ellers hatt nære samarbeid med Motorpsycho.

Livet, kjærligheten og resirkulering

AlbumTom Skjeklesæther3. juni 2019

Amber Cross

Savage on the Downhill

Two Red Doors

Aller først: Da jeg satte på musikken til amerikanske Amber Cross grep den fatt i meg på samme måte som da jeg for første gang hørte Iris DeMents «Infamous Angel» (1992) eller Gillian Welch sin «Revival» (1996). På coveret til først nevnte parallell skrev John Prine følgende: «Iris DeMent’s songs talk. They talk about isolated memories of life, love and living. So listen to this music, this Iris DeMent. It’s good for you.»

Rakettmann: Steve Lacy overbeviser på sin offisielle debut som soloartist.

Viktigheten av å være Steve

AlbumMartin Bjørnersen3. juni 2019

GITARHELT: Steve Lacy fra Compton, California tok sine første grep på Playstation-spillet «Guitar Hero», derfra var veien forbausende kort til låtskriving og musisering med folk som Kendrick, Solange og Vampire Weekend. Nå er den «ordentlige» solodebuten ute, tolv spor der Lacy til de grader opererer på helt egne premisser, fortsatt. FOTO: ALAN LEAR

Steve Lacy

Apollo XXI

selvutgitt/3qtr/AWAL

Mens romertallene i tittelen til gitarist/sanger/låtskriver Steve Lacys første fulle album på egen hånd tør være en henvisning til 21-årsdagen, et døgn før albumslippet forrige helg, er det nærliggende å tolke rakettreferansen i fallisk forstand. For de tolv sporene her må sies å være den mest rendyrkede knullfunken samlet på ett album på en god stund – og takk for dét, i grunn! Så skal det sies at det finnes i hvert fall én alternativ tolkning.