Musikk fra slutten av renessansen og begynnelsen av barokken kan være vanskelig å plassere stilistisk. Dessuten er jo musikken som sådan skrevet nærmest som noteforkortelser som utøveren må fylle ut improvisatorisk. Da er det ikke lett å vite hvor den rare logikken i blokkfløytens innledende korte preludium kommer fra. Løpene er ikke regelmessige, og man vet ikke hva som har motivert sprangene mellom registrene. Og det går raskt. Samtidig er likevel det å spille blokkfløyte, med Hamlets ord, «like enkelt som å lyve».
Fra 1500- til 1900-tallet: Og renessanse er ikke renessanse.
Fornuftens død
