Smertefullt: I et klart og motsetningsfylt språk forteller Stig Dagermans «Bränt barn» om et liv der det gode alltid bare er midlertidig.

En liten stunds fred

VARME: Hvorfor brenner Bengt i «Bränt barn» seg på lyset? I Dagermans roman er ingen handling eller bilde eller følelse bare én ting. ILLUSTRASJONSFOTO: SAEED KHAN, AFP/SCANPIX SAEED KHAN

I Norge er Stig Dagerman kanskje mest kjent for novellen ‘Att döda ett barn’, som i en periode sto i mange tekstantologier for videregående skole. Novellen ble skrevet på bestilling til en trafikksikkerhetskampanje, i en vekslende sekvens av bilder viser novellen en bil som suser framover og et barn som leker ved veien, helt til punktet da bilen treffer barnet. Novellens form er så klar, og språket er også så klart, som en glassplate gjennom hvilken vi ser alt sammen helt tydelig, og derfor treffer også teksten så hardt, som var det oss selv bilen kjørte inn i. Eller vi selv som kjørte bilen. For smerten er på begge sider, en vill hamrende kraft som dundrer under den registrerende tekstflaten.

Bokmagasinet