Rivning, bevaring, flytting og oppføring av nye bygg er en tilsynelatende uuttømmelig kilde til konflikt i Oslo. Denne våren har Y-blokken engasjert folk til kollektiv handling, forrige gang var det fakkeltog for signalbygget Lambda. Men i alt bråket rundt de nye bygningene diskuterer vi sjelden deres symbolske verdi. Hvilken historie er det egentlig byplanleggerne vil fortelle om oss? Det nye Nasjonalgalleriet kan vekke assosiasjoner om utilgjengelige sikringsanstalter og overvåking, terrorfare. Det tolv etasjer høye Lambda, derimot, sender tankene i retning av Babels tårn. Tårnet ble ifølge myten bygget av menneskeslekten etter syndfloden og skulle rage like inn i himmelen. Det ble et symbol på menneskelig overmot. Slik sett er det ikke helt utenkelig at begge disse byggene sier noe treffende om vår urolige tid. Men hva om vi stiller et mer grunnleggende spørsmål, slik fortidens byplanleggere: Kan disse byggene vise vei for det gode samfunn?
Da Oslo ble gjenreist som Christiania i 1624, var det med Bibelens hellige by som inspirasjon for byplanleggingen.
Christiania og Jerusalem
