Helen Frankenthaler (1928 – 2011) er, temmelig ufortjent, blitt brukt som motargument når noen – med viss rett – beskriver den amerikanske abstrakte ekspresjonismen som en macho og testosteronsprengt affære. Jeg sier «med viss rett» fordi det er en tilnærmet totalt mannsdominert periode, mye mer enn ellers i den nære kunsthistorien.
Kode i Bergen viser Helen Frankenthalers arbeider. Egentlig bør det gjøres hele tida, overalt.
Blått, blåere, grønnest
