Heller enn å «lene seg fram» trenger vi en feminisme som sparker tilbake.

Feminismens veiskille

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

Våren 2018 skrev Sheryl Sandberg, som er en av topplederne i Facebook, at «vi alle ville hatt det mye bedre dersom halvparten av alle land og alle bedrifter ble drevet av kvinner, og halvparten av alle hjem ble drevet av menn». Hun skrev også at «vi ikke burde være fornøyde før vi har nådd det målet». Sandberg er en av de ledende stemmene bak såkalt markedsfeminisme (corporate feminism), og hun har for lengst både skapt seg et navn (og en biinntekt) ved å oppfordre kvinnelige ledere til å «lene seg fram» når de sitter rundt selskapers styrebord. (Å «lene seg fram» spiller også på Sandbergs bok «Lean in» fra 2013, red. anm.) Som tidligere personalansvarlig for Barack Obamas finansminister Larry Summers – den samme mannen som deregulerte Wall Street – hadde hun ingen betenkeligheter med å selge inn til kvinner at suksess i det beintøffe næringslivet er kongeveien mot likestilling mellom kjønn.

Med andre ord